Andrae Crouch kommer opp den bratte trappen til studioet i Skippergata i Oslo. Med seg har han et knippe mennesker som sørger for å ta vare på han og dekke de behov han måtte ha for mat og pleie. Crouch kommer inn i studio og på sett og vis fyller det. Han er en omfangsrik mann. Han håndhilser på alle , sier noen rosende ord om hvor dyktige han synes vi er, og at han har fulgt med oss på avstand. Han synes det er fantastisk at vi har så stor suksess, og minner oss på at vi har mye å takke Gud for! Deretter setter han seg ned og sier nettopp det: La oss takke Gud sammen ! Andrae Crouch begynner og takke og be til Jesus bare noen minutter etter at han kom.
Det gjorde inntrykk på meg. En «overkul» gutt,nettopp passert 20 med stram sort pologenser, langt krøllete hår og stort kors hengende rundt halsen. Oslo Gospel Choir var norges mest selgende artist, vi hadde bare utsolgte konserter og vi fartet Europa rundt i eget fly for å opptre. Tekstene og budskapet vi formidlet var sterke, direkte og de berørte mange mennesker. Men berørte de meg? Jeg som var med og formidlet dem? Ikke nevneverdig. Jeg hadde i grunnen ikke reflektert så mye over hva tekstene handlet om. Jeg hadde mer en nok med meg selv, sirkuset rundt Oslo Gospel Choir og den enorme populariteten som vi nøt. Andrae Crouch derimot var svært bevisst hvilken tjeneste han og vi sto i, og plasserte derfor Gud først!
Andrae Crouch er fylt av musikk. Han stiller ikke med ferdigskrevet partitur og øver inn planlagte fraser. Han lever seg inn i sangene og lar musikken bli til underveis. De tøffeste harmoniene og sekvensene ble til der og da i studio, fordi Andre Crouch ble fylt av dem, eller rettere sagt: lot seg fylle.
Senere leste jeg at da Andrae Crouch som først gospel artist ble invitert til Carnegie Hall i New York, startet han hele konserten med disse ordene: «Hei, dette er ingen konsert, vi er i kirka sammen!»
Andrae Crouch hadde og har en frimodighet i sin tro og i sin formidling som er forbilledlig. Han har inspirert meg til å stå for det jeg tror på, og ikke skamme meg over det!
Jan Erik Larssen
Musikk We are not ashamed Andrae Crouch