NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 4. januar

Profetens protest

Petter Skippervold
Foto: Mathias H. Eidberg

Det hender folk spør meg om å anbefale dem en bok fra Bibelen. Det spørsmålet liker jeg, for det er enkelt å svare på. Og jeg svarer alltid, ”les Jona”. Jonaboken er lettlest og kort. Ikke mer enn fire kapitler fordelt på tre sider. Men fremfor alt er fortellingen om Jona en god fortelling om det å være menneske i møte med Gud.

Fortellingen handler om profeten som ville rømme fra Gud og det oppdraget Gud hadde gitt ham. ”Herrens ord kom til Jona: ”Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over byen at ondskapen deres har steget opp for mitt ansikt.” Da sto Jona opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren”. Jeg ville gjort som Jona, jeg ville hadde rømt. Ofre liv og helse for å gjøre som Gud sier? Nei. Dessuten, min Gud er ikke en gud som sender folk ut i selvmordsforsøk.

Men denne teksten handler ikke om å gjøre det Gud vil eller det Gud ikke vil. Det forstår vi når vi leser om byen Jona rømmer til, Tarsis. For hvor ligger Tarsis, eller bedre: hva er Tarsis? Tarsis er Syden! Og det var hit Jona var på vei, til den spanske solkysten, til pensjonisttilværelsen.

Men så langt kommer han ikke, for Gud griper inn. Jona ble kastet over bord og slukt av en stor fisk. Nei. Det går ikke helt som Jona har tenkt, likevel vet vi som lesere av denne fortellingen at det er Jona som er helten. For i Bibelen er den som blir borte i tre dager og tre netter alltid helten.

Og vår helt Jona får en ny sjanse. Jona går til storbyen Ninive og der roper han ut Guds budskap og på eget initiativ legger han til en trussel om ødeleggelse om de ikke gjør som han sier. Folket i byen vender om og Gud sparer folkene i Ninive. Da blir Jona sur.

Som profesjonell og erfaren profet er han nå rett og slett lei av denne guden som til stadighet sender ham ut på oppdrag med budskap om omvendelse, men som til syvende og sist aldri straffer. En Gud som alltid viser seg å være barmhjertig, en gud som frelser alle, alltid. Jona løper rundt og gjør som Gud sier, men til ingen nytte. Og slik ender fortellingen om Jona, med en sur profet.

Men Jonas protest mot Gud har også en annen side, og det er denne siden ved Jona-fortellingen jeg virkelig elsker. Jona protester mot Gud og med sin protest viser han oss noe som er helt nødvendigheten i en gudsrelasjon. Protesten. Vi må ytre oss når vi ikke er enige og kjenner oss urettferdig behandlet. Det er vår plikt og rett i møte med Gud.

Og når vi oppdager urettferdighet i eget liv, eller i andres liv, skal vi protestere. Det har vår kjære profet Jona, lært oss.

Petter Skippervold

Musikk: Lewi Bergrud – "Når Kjerkeklokka slår"