Noen ganger står vi i veien for hverandre.
I vår iver etter å rydde opp og klargjøre
Gjør vi hverandre bitte små i stede for store, ranke og stolte.
Om vi er aldri så nedbøyde….innerst inne er vi alle oppreist.
I Jesus.
Ved han.
Jeg tror ikke at noe menneske er grunnleggende ondt.
Jeg holder fast på at et flik av himmelen er i våre hjerter.
Men rundt oss – og i oss selv – kjenner vi at vi evne til å gjøre ondt.
Og at vi har en Gud som led og døde for det.
Han ber oss om å tro at han også oppstod for det. For oss. For livet!
For vår frihet og troen på oss selv. At vi kan det gode.
Vi er hvete. I bibelen er det en av bildene på oss.
Vi er også salt…og lys….
men jeg tror ikke vi på noe tidspunkt er gitt rollen som gartnere….
Den jobben er ikke vår. Der har ingen av oss grønne nok fingre.
Vi skal få stå i Guds åker. Som ranke aks.
Vi skal ikke luke…ikke høste,,……
Vi skal leve.
Vi har et ansvar for forholdene rundt oss… ikke for oppryddingen til sist.
Vi kan ikke lage paradis på jord. Men vi kan gi små glimt av lys.
Vi kan holde mørket på avstand.
Men vi er ikke Herre over det når alt kommer til alt…..
Vi skal gjøre det levelig – hjelpe til så alle får nok sol, nok regn…..
Forsøke å ikke kaste for lange skygger.
Vi skal søke etter å la vandringen i vårt åkerlandskapet få et himmelsk skjær.
Og vi skal søke etter og be om evnen til å skille godt fra ondt.
Men la ugresset stå.
Jesus sier vi skal la hvete og ugress stå side ved side.
At vi skal gå forbi.
Ikke luke… Bare leve der..
Det gjør kanskje ikke følelsen av kaos så mye bedre.
Det løser ikke ondskapens problem. Eller lager system i galskapen og rette kanter rundt bedene.
Men det gir et håp som at han som er herre over ugress og hvete han grønne fingre og et gartnerhjerte som slår i barmhjertighet og rettferd.
Vi venter jo alle på Guds rettferdighet.
Vi tørster etter den!
Farlig blir det først når utålmodigheten blir for stor og vi ligger foran Gud i løypa…… og vi legger Guds rettferdige dom i våre egne hender.
Når Gud vandrer i vårt åkerlandskap lytter han til oss.
Og når han lytter vil han høre vårt dypeste ønske og håp og tro, på rettferdighet;
Gud gi meg slik Sinnsro at jeg formår
å Godta de ting jeg ikke kan forandre,
Mot til å forandre de ting jeg kan, og
Forstand til å se forskjellen.
Hanne Elstrøm
Musikk Lær meg å kjenne dine veie Ole Paus