NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 31. mai

En kirke nær livet

Andreas Hegertun

En svensk kollega av meg var ute og kjørte bil en søndag og hadde med seg en nabo som ikke var kristen. De kom forbi Ikea, som er søndagsåpent i Sverige og pastoren spurte naboen sin: "Hvorfor er det sånn at det alltid er fullt av biler utenfor Ikea, og så få i kirkene?"

Naboen svarte raskt: "Det er jo åpenbart, hver gang jeg kjører fra Ikea, kjører jeg med bilen full av praktiske nyttige ting, som jeg har bruk for hver dag i livet mitt. Kommer jeg til en kirke får jeg høre 2000 år gamle historier som ikke har noe med livet mitt å gjøre."

Sånne svar svir for pastorer som meg. Og det er trist når det er sant.

Men en gang jeg var på reise i USA gikk jeg inn i en gammel kirke for å se hvordan den så ut inni. Og der inne så jeg en sånn boks jeg bare hadde sett på film, der folk går inn for å skrifte, altså bekjenne synd.

Jeg må se hvordan den ser ut inni tenkte jeg og gikk inn. Da kom plutselig en stemme ut fra veggen som spurte hva jeg ville bekjenne. Først ble jeg litt forfjamset og tenkte at her gjelder det å komme seg ut. Men så stoppet jeg. Kanskje er det akkurat dette du trenger Andreas?

Så jeg satte meg ned, renset halsen og begynte å fortelle om ting jeg visste at jeg ikke kunne stå for. Idealer jeg hadde sviktet.

Og selv om stemmen på andre siden kanskje mest hørtes litt trøtt ut, så var det noe deilig i å få høre ordene etterpå. "Etter Jesu Kristi ord og befaling tilsier jeg deg alle dine synders nådige forlatelse, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen."

Jeg tror naboen har rett; kirken bør være som Ikea. Den bør være nær livet, virkeligheten, utfordringene, gleden, smerten over når jeg enda en gang ikke gjorde som jeg egentlig ville. Og takknemligheten over alt jeg har fått.

Andreas Hegertun

Musikk: Pitsj - "Et liv for meg"