Paulus brev til romerne 14, 13-19
Jeg har nettopp gått av scenen etter å ha holdt et foredrag. Foredraget handler om norsk ull. Det er en av de tingene jeg nerder mest og oftest om når det kommer til strikking. Jeg har på meg en mønstrete genser jeg har designet og strikket selv.
Da kommer to godt voksne damer bort til meg og spør: "Korr har du fått tak i mønsteret til den genseren?". Jeg svarer at det mønsteret har jeg laget selv. "Nei, men seriøst. Korr har du fått tak i det mønsteret?", spør damene, litt småirritert. Jeg humrer litt og svarer fortsatt som sant er, at: "Dette mønsteret har jeg laget selv.". Nå begynner disse damene å bli litt ubehagelige og utbryter, nærmest i kor: "Nei, no må du gje dæ!"
Sannsynligheten er stor for at du ikke tror på meg, med en gang når jeg sier det, men jeg er en strikker. Og ja, jeg er en mann. Jeg strikker mye, og det er jeg god på. For at du skal tro meg må jeg gjerne vise deg at jeg kan strikke rett og vrang, med flere tråder samtidig, med settpinner og rundpinner, at jeg kan magic loop og at jeg faktisk vet forskjellen mellom et kardegarn og et kamgarn. Selv da er det mange, spesielt eldre damer, som står med vantro i blikket, som om hele deres tanke om å eksistere i verden har blitt snudd på hodet.
Strikking er liksom en sånn ting som damer skal holde på med. Og hvis du er mann som strikker, må du i hvert fall være homo, eller i beste fall et "godt kjerringemne".
På barneskolen gjorde de andre guttene det klinkende klart, for 7 år gamle Jørgen, at det er ikke kult å strikke når du er gutt. Jeg var selvfølgelig ikke ute etter å gjøre meg mindre kul enn jeg allerede var, så jeg lot være å strikke. Jeg ble ikke noe kulere av det, og det at jeg strikker, betyr heller ikke at jeg er homo – selv om det selvsagt ikke er noe galt i å være det. Men det er jeg altså ikke.
Jeg kan lage votter med utgangspunkt i barndomsminner, bekymring for klima og samfunnet vårt. Jeg kan lage gensere som forteller hvor jeg kommer fra og hvem jeg er. Jeg kan formidle tro, håp og kjærlighet i et mønsterdiagram.
Jeg tror på en verden, et samfunn, og en Gud som er så stor at kjønnsroller ikke betyr noe. Jeg tror på at disse båsene som vi er så opptatt av å sette hverandre i, ikke skal bety noe.
Ja, så du er mann, og du liker å strikke: Fint for deg. Du er kvinne og du liker å jobbe i skogen: Fint for deg. Du befinner deg kanskje litt midt imellom, eller er litt usikker, og liker å gjøre litt av alt: Fint for deg. Jeg tror ikke det er vår oppgave å dømme hverandre.
Jørgen Johnsen
teologistudent
Musikk: Vince Gill og Gladys Knight - "Ain't nothing like The Real Thing"
