Morgenandakten onsdag 30. desember

Korsmerket

Sara Moss-Fongen
Foto: Elisabeth Moss-Fongen

Det er bare to ting du veit om livet, og det ene er at du ble født og den andre er at du skal dø, er det noen som påstår. Jeg synes at det å få døpe bittesmå babyer og det å følge gamle mennesker til graven er de to fineste tingene jeg får gjøre som prest.

I over 1000 år har det vært en selvfølge å involvere en prest både i starten og slutten av livet her i Norge. Og når jeg gjør korstegnet over kista til den gamle som står i kirka, gjør jeg det samme korstegnet som presten en gang gjorde - over den lille babyen - for kanskje sytti eller åtti eller nitti år siden.

Den gang Jesus var nyfødt og Maria og Josef tok ham med til templet for at han skulle bli velsignet, møttes den lille babyen og en gammel mann på en spesiell måte. For det var en mann som het Simeon, som bodde i Jerusalem. Han hadde fått en åpenbaring om at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias. Hele livet lengtet Simeon etter det øyeblikket da han skulle få se hvem Messias var.

Så da han kom til templet og fikk se Jesus-barnet, forsto han øyeblikkelig at Herrens utvalgte var der, selv om han kanskje ikke var forberedt på at det skulle være en liten baby. I stedet for å falle på kne og tilbe ham, rakte Simeon fram hendene mot Maria og fikk holde barnet i armene sine. Da lovpriste han Gud og sa:

"Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet."

Simeon hadde sett nok, opplevd nok i denne verden ved å holde et lite guttebarn. Jeg ser for meg de to, hvordan øynene til den gamle mannen lyser av glede. Tenk å komme til det punktet i livet der du har fått oppleve alt du kunne ønske deg. Det er godt for deg hvis du får dø sånn, men også veldig godt for dem som er glad i deg.

Da jeg gikk på skolen, lagde vi av og til lister som het "ting jeg vil gjøre før jeg dør." Så hang vi dem opp på veggen eller skrev det inn i skoledagboka. Jeg har ingen av de listene lenger og jeg husker ikke hva jeg skreiv. Gamle Simeon hadde bare en ting på sin liste: At Gud skulle sende folket en frelser. Først da følte han at han kunne forlate sin post ved templet.

På listene mine var det nok mye som handlet om å klare ting eller tørre ting. Kanskje jeg ville tenkt litt annerledes nå, som voksen. For mange handler slike lister mer om andre enn om seg sjøl - å vite at barna klarer seg selv, at noen tar seg av dem du er glad i.

For dem som er igjen, kan tanken på at Gud finnes på den andre siden gi håp og trøst. Dåpen er tegnet på at mennesket i liv og død hører du sammen med Jesus - og korsmerket fra dåpen skal følge deg hele veien hjem.

Sara Moss

Musikk: Miracle Music - Simeons lovsång