Hver høst når jeg tar i mot nye studenter ved barnehagelærerutdanninga, bruker vi å ta oss et døgn oppi bymarka. Rundt bålet om kvelden tar vi en runde og forteller navna våre til hverandre og hvorfor vi fikk akkurat det navnet. Det kan være mange koselige og artige historier rundt det.
Det var pappa som bestemte navnet mitt. A mamma hadde fått ønsket sitt oppfylt med navnet åt bror min, og nå skulle pappa bestemme. Jeg tror ikke det var noe veldig spesielt som lå bak valget hans men han syntes Grete var fint, så ble det det. Jeg synes det er koselig å tenke på at det var pappa som bestemte det.
Hva er det egentlig med navn? For meg så har det ikke så mye å si akkurat hva navnet mitt ble. Men det har mye å si hvordan det blir brukt. Jeg har tenkt på det flere ganger, at når noen jeg liker bruker navnet mitt, enten i tale hell skriftlig, så føles det så bra! Og jeg blir også glad og overrasket hvis jeg møter igjen noen jeg hilste på for lenge siden og de fremdeles minnes navnet mitt.
Men, hvis noen sier navnet mitt når de er irritert på meg, det er en helt annen følelse. Også må jeg innrømme at navnet mitt ikke har akkurat samme klangen når en fremmed bruker det.
For eksempel noen som vil selge meg noe jeg egentlig ikke har lyst på. Hvis de bruker fornavnet mitt flere ganger i en sånn samtale synes jeg nesten det blir litt ubehagelig. Jeg tror at meninga er god, det er nok for å få meg til å slappe av, men det kan nesten virke motsatt på meg. Litt rart egentlig. Det er da bare et navn.
Jeg tror at Gud vet om navnet mitt. Det gir meg ikke en dårlig følelse. Det kjenns trygt at han vet om det, at han vet hvem Grete er. I bibelen kan vi lese: Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp.
Jesus visste navnet til Sakkeus også. Sakkeus hadde hørt at Jesus skulle komma til byen. Han var veldig nysgjerrig på å få et glimt av han, han hadde hørt de utroligste historier om han. Sakkeus var liten av vekst, og det var fryktelig mye folk i gatene, så han klatret opp i et tre for å se bedre. Det kan hende at han ville gjemme seg også fordi han kjente på skam. Men så stopper Jesus opp ved treet og sier navnet hans.
Jeg tror det var varme i stemma til Jesus da han sa det. Jeg tror ikke det var ei sånn rope-navnet-med-streng-stemme-fordi-du-er-irritert-stemme. Det kunne fort ha vært det, for Jesus visste nok at Sakkeus hadde svindlet ganske mange for penger.
Nei, jeg tror at Jesus ville bli kjent med Sakkeus. Jesus synes at alle mennesker er spennende og viktige uansett hva de har gjort. Og nå ville han bli med han hjem for å vise han at han hadde gode tanker om han . Og kanskje for å gi Sakkeus en mulighet til å prate om det som han syntes var vanskelig i livet sitt.
Grete Storbæk Eriksen
Musikk: Jesse Daniel Smiths - "Fix you"
