Da Jesus startet oppdraget sitt på jorden var han ca 29 år. Han trengte noen disipler, altså lærlinger, som kunne følge han i tykt og tynt, og som ikke minst skulle få den vanvittige oppgaven å videreføre Jesu lære, samt skrive ned det han hadde sagt etter at han selv var reist hjem igjen. Plukket han disse disiplene blant de mest fromme med høyest utdannelse? Nei. Han gikk ned til stranda, til havna der hvor fiskebåtene la til etter endt arbeidsdag. Der fant han de unge mennene som han mente var best skikket til oppdraget. Skikkelige arbeidskarer med skitt under neglene, kraftige overarmer og rue hender. Unge menn fulle av følelser og temperament, og i opposisjon til makt og myndigheter. Han tok også til seg Mateus, en toller! En fyr som risikerte juling om han alene forsøkte nærme seg fiskeren Peter på stranda. Peter var nemlig Selot. En mann som var klar for væpna revolusjon for å få kastet Romerne ut av Israel.
Jesus valgte seg litt av en gjeng å vandre sammen med de tre årene han brukte på å fullføre oppdraget sitt. Så slet han også skikkelig til tider! Han var mange ganger fortvilet over disiplene og deres mangel på forstand, og det var ikke få ganger han måtte forklare dem ting om igjen. En gang ble Jesus skikkelig irritert og ropte ut « hvor lenge skal jeg holde ut med dere!» På den andre siden frydet Jesus seg over disiplene sine , og han kunne bli rørt til tårer av stolthet over hva de utrettet. En sterk hendelse er beskrevet i Matteus evangeliet. Jesus har fornøyd fortalt Peter at han skal være «klippen jeg vil bygge min kirke på» og Peter skal også bli gitt «himmelrikets nøkler». Peter blir naturlig nok kjempestolt og helt gira over disse ordene fra Jesus, Guds sønn! Så da Jesus like etterpå forteller disiplene at han snart skal fengsles, tortureres og dø, trekker Peter Jesus til siden og sier bestemt: «Gud fri deg Herre! Dette må aldri hende deg.» Peter ønsket nok å formidle til Jesus at nåde den som rørte Jesus, han skulle få med Peter Seloten å gjøre! Da smeller det fra Jesus: «Vik bak meg Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil!» En kraftsalve fra Jesus til Peter. Peter fikk igjen bekreftet at han var bare et menneske og ikke forsto hele sammenhengen.
Hvem var det som sa ja til dette kallet? Jo, Jesu disipler! En gjeng med unge menn som ligner på deg og meg. Derfor blir det rart å se hvordan kirken har fremstilt dem med høye hatter glitter og stas. Det synes i hvert fall jeg.
Jan Erik Larssen
Musikk ”kallet” Kristina Jølstad Moi