NRK Meny

Morgenandakten onsdag 3. mai

Et hakk i hjertet

Tegning av Elvira Hassel-Hermstad

God morgen!

Elvira, seks år, var i kirken under en ungdomsgudstjeneste i oktober i fjor. Hun hadde funnet seg en plass bakerst i kirken, der tegnesakene ligger. Midt under prekenen, mens hun satt og tegnet og presten sto og snakket, gikk dørene opp, og tre menn i uniform stormet inn.

De gikk fram i kirken og en av dem grep tak i presten, mens en annen blåste ut alterlysene, så det ble ganske mørkt i rommet. Den tredje holdt fast klokkeren, som hadde prøvd å hindre at presten ble tatt. Han som hadde grepet presten, tok mikrofonen og sa: Dere har ikke lov til å samles her. Gå hjem! Nå tar vi presten deres. Så tok de tak i presten og førte henne nedover kirkegulvet mens konfirmanter og andre kirkegjengere var sjokkerte vitner til det som hendte.

Det var bare skuespill, nøye regissert og timet, slik at det passet inn i prekenen. Etter at presten var ført ut, ble det vist en kort filmsnutt fra organisasjonen som arbeider for forfulgte kristne. Før gudstjenesten fortsatte med at klokkeren leste resten av prekenen som presten skulle ha holdt.

Elvira ble nok ganske skremt da de tre politifolkene stormet inn i kirken, for etterpå sa hun til mammaen sin: "Jeg fikk et hakk i hjertet mitt da de kom inn!" Da jeg, som er presten som ble arrestert, fikk høre det, syntes jeg det var så fint sagt. Jeg fikk et hakk i hjertet mitt. Det Elvira mente, var at hun skvatt sånn at blyanten gjorde et hopp, og hjertet hun akkurat holdt på å tegne, fikk et hakk.

Men det jeg tenkte, var: Vi som lever så trygt her i Norge – og ikke trenger å være redde for å bli angrepet når vi feirer gudstjeneste i kirkene våre, vi trenger å få et hakk i hjertet. Vi trenger å bli minnet om at vi har brødre og søstre, i Nord-Korea, i Pakistan, i Kenya og Egypt og i mange andre land – som lever i frykt med sin tro på Jesus.

Vi trenger å bli urolige når vi tenker på dem, så vi kan be om at de må få beskyttelse for seg og familien sin, at de må overleve, og at de må klare å holde fast på troen sin gjennom forfølgelse og vanskeligheter.

Be for oss, søsken, skriver Paulus i et av brevene sine til menigheten i Tessaloniki. Som misjonær og Jesus-vitne hadde han erfart på kroppen hvor vanskelig det var å dele evangeliet om Jesus Kristus. I dag er det tusenvis av kristne som opplever det samme.
Og vi som kjenner at vi får et hakk i hjertet når vi tenker på dem, skal kanskje bruke et minutt i løpet av denne dagen på å følge oppfordringen fra Paulus.

Ingunn Aarseth Høivik

Musikk: Maria Solheim – "Jeg er i herrens hender"