NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 3. juni

Unnskyld

Silje Kivle Andreassen
Foto: Camilla Kofoed-Steen

Hun visste at tiden var inne. Hun visste med seg selv at hun måtte slutte å trykke alle andre steder på telefonen. Det var på tide å ringe, innrømme det som var skjedd og be om unnskyldning.

Men hun ble forstyrret av klumpen i magen som vokste. Den hadde vokst seg større og større den siste uka. Dårlig samvittighet. Hun hadde sviktet, ikke bare hadde hun ignorert en god venn, hun hadde bevisst snakket bak ryggen hennes. Fordi hun i et svakt øyeblikk trodde at det ville sette hennes selv i et bedre lys.

40 år og enda ikke voksen; er det mulig? Hun kjente skammen fylle seg fra topp til tå. At hun kunne synke så dypt. Fingeren på telefonen, navnet hennes. Å, som hun grudde seg.

Ringelyd. "Håper hun ikke svarer", rakk hun å tenke én gang før hun hørte i øret; "Hei, det er Hege."

Å si unnskyld kan være utrolig vanskelig. Ofte er det flaut å innrømme at man har gjort noe dumt. Det gjelder både de yngste og de eldste blant oss. Noen vil gå langt i å hevde sin uskyld i redsel for å tape ansikt.

Det går fint an å overbevise seg selv om at man er uskyldig selv om det ikke er sannheten. Å si unnskyld er både å strekke ut en hånd for å forsones med en annen, og det er å innrømme at man har gjort noe galt.

Men følelsen etterpå! Den er ofte god. Det er godt å lette hjertet sitt. Ofte er det å gjøre opp for seg selve nøkkelen til å komme seg videre. Jeg tror mange av oss sitter fast i gamle mønster og gammel skyld fordi vi ikke våget oppgjøret da vi hadde muligheten.

Å si unnskyld er ikke å tape ansikt. Å si unnskyld er å ta ansvar; for seg selv og sine handlinger, for den andre, for relasjonen og for at begge skal kunne gå videre.

Synd, skyld og tilgivelses-tematikken i kristendommen kan oppleves fremmed. Er det sånn at vi skylder Gud noe? Skal vi be Gud om tilgivelse, holder det ikke at jeg gjør opp med mennesker?

Kristendommen sier at mennesket har synd og dermed er skyldig overfor Gud, bare fordi vi er mennesker. Det er ikke noe vi kan velge bort, det er en tilstand. Og tilstanden kommer til uttrykk for eksempel når vi handler egoistisk.

Vi kan ikke fikse vår egen tilgivelse, det kan bare Gud. Derfor ble Jesus et menneske, derfor døde Jesus for vår skyld, og derfor ble han levende – for å gi alle mennesker håp om nytt liv – i det evige livet – og en ny start, hver dag i dette livet.

Jesus har gitt seg selv for vår skyld, slik at vi kan si "unnskyld" til Gud og bli tilgitt. Å be om unnskyldning er frigjørende, å få tilgivelse er frigjørende.

Silje Kivle Andreassen

Musikk: De Lillos og Jaga Jazzist - "Hvilken venn vi har i Jesus"