"Spiker'n var tenåring da krigen kom til Norge. Mer eller mindre tilfeldig kom han inn i illegalt arbeide. Han så så ung og uskyldig ut. Han var rask, både til fots og i tankegangen. De fikk god bruk for ham. Gutten hadde slik utrolig hukommelse. Ord for ord kunne han gjengi lange beskjeder.
De ga ham dekknavnet Spiker'n, fordi han ble brukt til å formidle meldinger muntlig. De stolte på ham. De la sine liv i hendene hans. Men de visste at han var en farlig mann. Hvis Gestapo fikk tak i ham.
Han var sytten år da de tok ham."
Dette er et utdrag fra Simon Flem Devolds nekrolog over Spiker'n i Aftenposten 25. november 1988, og er, etter min mening, en av de beste illustrasjonene på viktigheten av ikke å dømme.
Jesus rådet oss i Matteus 7: Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
Nekrologen fortsetter slik:
"Ingen vet hvor lenge han ble torturert. Ingen vet hvilke metoder som ble brukt. Bare at Gestapos hardeste folk fikk frie hender med ham. Da de var ferdige med ham var han et ødelagt menneske. På kropp og sinn.
Mange fikk det travelt med å komme seg ut av landet. De visste at en syttenåring ikke ville holde mange timer på Victoria Terasse. Han kjente gjemmesteder, han kjente sentrale folk. Livsviktige meldinger lå lagret i hukommelsen hans. De visste han måtte sprekke.
Spiker'n sprakk ikke. Det som var igjen av ham ble sendt til Tyskland. Ingen trodde han ville overleve. Han overlevde. Slavearbeide. Dødsleirer, dødsmarsjer. Spiker'n holdt ut. Han skulle hjem når seieren var vunnet.
Han kom tilbake til Norge i august 1945. Siden har han vandret i gatene i Oslo. En alkoholiker blant mange. En det var lett å forakte. Få visste hvem han var. De som han hadde reddet ved å holde tett, søkte han aldri forbindelse med. De gjorde aldri noe forsøk på å finne ham.
En kveld han lå døddrukken på fortauet i Hausmannsgate dukket den gamle sjefen hans fra krigen opp. Besteborgeren sparket i ham, mange ganger, hardt. Han klarte ikke å få liv i ham. Så hentet han politi og ba dem fjerne "dyret".
Spiker'n ble aldri hedret. Ingen medalje. Ingen pensjon. Han får ingen bautastein." Slik avsluttes nekrologen.
Uken etter skrev Simon igjen, men i en lysere tone: "Spikern døde ikke forgjeves. Han har åpnet hjerter. Han har fått mange til å tenke nye tanker. Spikerns gamle sjef som hadde sparket ham mens han lå nede, sto frem som en angrende synder og skrev: - Jeg er ikke det samme menneske etter dette. Han har lært meg at jeg aldri mer skal forakte og fordømme et menneske."
Det er aldri for sent å lære.
Himmelske og evige Far, vi ber deg åpne vår øyne, ikke dømme eller fordømme vår neste, men ha innsikt, forståelse og kjærlighet. I Jesu Kristi navn. Amen
Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Ole Podhorny
Musikk: Solveig Slettahjell - "True Colors"
