Det er rene ord for pengene det! Og de er ikke hentet fra noen valgbrosjyre. De er reinspikka Bibelord! Den gang var det Israelsfolket Gud tok kraftig i skole. Og de trengte å høre det. De måtte ikke glemme at de selv en gang hadde vært i samme situasjon. I dag er det vi som trenger å bli minnet om det. For 150 år siden dro en strøm av nordmenn over havet til Amerika for å skaffe mat og klær til kone, barn og familie. For 100 år siden var vi Europas tredje fattigste land,- avhengig av andres hjelp og støtte. I dag er det vi som er de rikeste. I dag er det våre kyster nødlidende mennesker setter kursen mot. Og det er oss de strekker hendene ut mot etter hjelp! «Det skal god rygg til for å bære gode dager!» er det noe som heter. Spørsmålet er vel om vi har det!
En lokalpolitiker her i Tønsberg kledde seg ut en dag og satt seg på fortauet med et pappkrus. «Det verste» - fortalte han etterpå - «var ikke det magre utbytte,- men den vonde opplevelsen av å bli oversett. Å være ikke-eksisterende». Kanskje ikke så rart at vi ser over og forbi? For det er brysomt å få fattigdom og nød foran skotuppene. Da er det mye enklere å se det på TV langt bortefra.
Slik også med asylsøkerne våre. Det er enklest når papirene bare kan behandles på byråkratenes skrivebord. Så helt annerledes med den syriske eller irakiske familien i nabolaget,- som vi er blitt så glad i! Barna som i årevis har gått på skolen vår,- spilt fotball og ishockey og som villig løper ærend for de eldre i nabolaget! Ikke rart at folk slår ring om dem når de trues med utkastelse. Det er jo et sunnhetstegn at vi ikke vil godta det! For vi har begynt å elske disse barna som hver kveld legger seg med angst for i natt å bli kastet ut av sitt eget hjem! Hvordan var det ordene lød?: «Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere!»
Hans Inge Fagervik: «La mæ gi dæ en hand!» Og jeg tenker tilbake på hva han sa igjen denne gutten ved kassaapparatet: «Det er så fantastisk å oppleve noen som behandler dem med sånn respekt!» Så handlet det om noe så lite som å betale en ispinne for et menneske som uheldigvis hadde trukket det gale loddet og ble født i Romania, mens vi som sto bak ham i køen hadde vunnet den store lottogevinsten – å bli født i Norge. Men også lottogevinster er til for å deles,- eller er de ikke….?
David Gjerp
Musikk La mæ gi dæ ei hand Hans Inge Fagervik