Morgenandakten onsdag 28. oktober

"Jeg angrer sånn!"

Tor Magne Nesvik
Foto: Andreas Borge Håmsø

«Så glad jeg er for at du kunne komme!» sa den gamle damen med et varmt og klart blikk.. «Du skjønner: Jeg får ikke fred. Jeg ligger her og angrer sånn!» «Angrer?» spurte jeg spontant, og litt klønete kanskje, mens jeg dro fram stolen ved siden av sykehjemssenga hennes.

«Ja, jeg har ligget på sykehjemmet noen uker nå, og tenkt over livet. Jeg har hatt det fantastisk», sa hun, «jeg er så takknemlig! Men - så er det denne angeren da. Jeg blir så urolig og så trist av den. Og så tenkte jeg at kristendommen sier jo mye om tilgivelse og sånn!»

Det kunne jeg jo bekrefte. Å angre på ting man har gjort, har tydeligvis ridd mennesker som en mare siden tidenes morgen. Det kan forklare hvorfor synd, tilgivelse og nåde, er så sentralt i Bibelen og kirkens ritualer. Og ja, damen ville gjerne ha både nattverd og velsignelse.

«Men vil du først si hva du angrer sånn på?» måtte jeg nesten spørre. «Du trenger ikke, men det kan være godt å fortelle det.» Tenk at dette skjønne mennesket med de milde øynene skulle bære på en last så stor at det gikk på livskvaliteten løs der på livets oppløpsside. Hva i all verden hadde hun gjort?

Så kom tårene. Hun stålsatte seg. «Jo, jeg var ikke alltid så snill mot mor da jeg var ung.» begynte hun, og fortalte om hendelsen som gikk på repeat i hodet hennes: Et detaljert minne om da hun som tenåring for 80 år siden, hadde klaget så voldsomt over mammaens klesstil.

Moren hennes hadde vært så snill og så god. Hun hadde ikke fortjent at datteren kritiserte henne sånn. Jeg smilte og sa at sånn er det vel å ha en tenåringsdatter i hus, og forberedte meg på å at historien skulle eskalere. Men - det var ikke mer. Det var dette som var historien, dette var blitt marerittet.

Jeg lærte noe den dagen. Hvor smart det er å be om unnskyldning, også for små ting jeg angrer på. For de kan dukke opp igjen, lenge etterpå. Da er det bedre å dra fram et unnskyld, jo før jo heller.

Dessuten var det så sterkt å se hvordan nattverden, fadervåret, velsignelsen kunne virke på denne dama. For der og da ble de 2000 år gamle bibelske begrepene om synd og anger, tilgivelse og nåde, til ferskvare!

Det var nemlig en takknemlig og fredfull dame jeg feira nattverd med, etter at vi hadde lest tilgivelsesordene fra 1.Johannesbrev om at: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett». Og da jeg var på vei ut døra etter fadervåret og velsignelsen, smilte hun til meg og sa: «Så godt dette var, nå kan jeg hvile!»

Samme natt sovnet hun stille inn.

Bibeltekst: 1.Johannes 1, 8-9: Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

Tor Magne Nesvik

prost i Ytre Stavanger

Musikk: Family Four - "Broar till varandra"