Salmisten taler i dag om å bli ransaka. Jeg hører for meg den milde stemmen som sier "ransak meg Gud, kjenn mitt hjerte." Ja det høres så vakkert og flott ut, når salmisten skriver dette. Men å bli ransaka skaper helt andre bilder i mitt hode enn det som er behagelig og vakkert.
Hvordan er det egentlig å bli ransakt av Gud?
Kan det være at det er behagelig?
Nei, det tror jeg ikke!
Når Gud ransaker, går han inn i de mørke rommene i livene våre. De valg jeg har tatt som ingen bør få vite om. Mine ungdoms egoistiske valg og mine stygge ord mot andre. Min utålmodighet innenfor hjemmets fire vegger. Mine valg i møte med de som sulter og tørster. Jeg handler til meg selv, og gir litt av min overflod til hjelp for andre. Jeg reiser ikke mindre med fly, selv om vår skadeskutte jord skriker mot meg «Stopp opp.»
Ja jeg vet ganske mye om hva Gud ville peke på om han skulle ransake med, og jeg innrømmer det: Jeg ønsker ikke å forandre alle mine ødeleggende vaner. Jeg ønsker ikke å åpent ta imot jordas pekefinger. Til det er jeg alt for glad i de godene som venter meg når jeg ødsler med penger og ressurser. Jeg kan til og med tenke at jeg fortjener det!
Likevel er det noe ved disse ordene: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker!» kanskje er det at når en blir ransaket på flyplassen, så e det ubehagelig. Samtidig er det til fellesskapets beste at dette skjer. Det beskytter de som skal fly, mot ondskap. Det har til hensikt å begrense det som vil ødelegge mennesker sitt liv.
Når Gud ransaker har han akkurat samme fokus som flyplassen. Men han har et fokus i tillegg. Det er å sikre seg mot at det som begrenser vår evne til å elske andre og til å bli elska av Gud, det skal ransakes og utfordres og forandres. For det aller viktigste for vår Gud er at han ønsker i ord og gjerning å vise at han elsker alt og alle som han har skapt.
Ransak meg Gud! Ja ransak akkurat meg!
Ann Christin Elvemo
Musikk Tilgi meg Bjørn Eidsvåg