NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 27. mai

Kristen filosofi og henologiske tenkning

Henrik Syse
Foto: Einar Aslaksen

En av Norges største filosofer, Egil A. Wyller, fylte nylig 90 år. Som en stor kjenner av den greske filosofen Platon, og også som en betydelig formidler av kristen filosofi, fremstår han som en helstøpt tenker som har skapt fruktbare møtesteder mellom tanke og tro.

Når jeg av og til hører kristen tro og tenkning bli latterliggjort som simpel og tåpelig overtro eller avfeid som gammeldagse overleveringer fra en svunnen tid, innser jeg hvor viktig det er å formidle innsikter fra tenkere som nettopp professor Wyller. Han viser hvordan den kristne tro og tradisjon taler rett inn i vår tid.

Nå skal ikke jeg bruke mine tilmålte minutter denne morgenen til å formidle det som i hvert fall på overflaten kan se ut som vanskelig filosofisk tenkning. Men det er én helt sentral grunntanke hos professor Wyller som det er verdt å ta med seg inn i denne dagen, så la meg få dvele et øyeblikk ved den.

Wyllers filosofi kalles ofte henologisk. Det ordet er avledet fra det greske to hen, som betyr det ene. Denne henologiske tenkningen sier at det til grunn for alt som finnes rundt oss, ligger en forutsetning, en enhet – det man med et språk fra gamle Platon kan kalle selve Det Gode, selve Det Skjønne, selve Den Ene.

Når vi mennesker møter det som oppleves vondt og meningsløst, så streber vi samtidig mot det gode og meningsfylte, fordi vi vil kjempe oss bort fra det onde. Ja, uten det gode som kontrast, kan vi ikke ha noe reelt begrep om det onde. Og siden selve det å eksistere er å anse som et gode, det vi dypest sett streber etter, er det også riktig å si at det gode har forrang fremfor det onde. Selve vår eksistens og forsvaret for liv og samfunn mellom mennesker har forrang fremfor det som river ned og tar bort.

Midt i alle forskjeller, konflikter, rivninger og tunge avskjeder som livet kan by på, minner denne tenkningen oss om at vi faktisk er deltagere i det vi kan kalle Det ene og Det gode. Ja, kristendommen forkynner for oss at det finnes en guddommelig kilde til enhet og godhet som vi kan øse av.

Jesus snakker om dette som det vannet som ikke gjør oss tørste igjen. I Det gamle testamentet sier Gud til Moses at Gud kan kalles rett og slett "Jeg er" – det vil si Han eller det som ligger til grunn for hele eksistensen, og som gir den mening, retning og enhet. Dette er ikke tung filosofi, men et budskap som taler rett inn i din og min hverdag, og som gir hverdagen mening.

Etterpå skal vi få høre en populær sang, oftest forbundet med barne- og familiegudstjenester, nemlig "Måne og sol". Selv du som ikke har vært så ofte i kirken, vil nok kjenne den igjen! Det er faktisk ikke en sang om astronomi, men en sang som feirer Guds nærvær i en verden som ofte oppleves urettferdig og mørk.

Som skaper, som frelser og som trøster gir Gud enhet og retning til denne verden, og hjelper oss til å kjempe mot det som er ondt og nedbrytende. Han er Det ene og Det gode, som vi får lov til å strekke oss mot og hente styrke fra. La oss ta det håpet og den tanken med oss inn i dagen som nå begynner.