NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 27. januar

Parallelle handlinger

Kjersti Gautestad Norheim
Foto: Hanna Gautestad Norheim

Jeg har et fast ferieritual. Siste dag før ferien tar jeg en tur på den lokale bokhandelen og kjøper inn ferielektyren. Og når det er ferie, da trenger jeg god krim. I kriminalromaner er det et litterært grep som ofte brukes for å bygge opp spenningen, nemlig det som kalles for parallelle handlinger.

Parallelle handlinger fungerer slik at vi først får vite hva som skjer på ett sted, for så å få vite hva som skjer et annet sted – på samme tid. Spenningen knyttes til når og hvordan disse to handlingene vil møtes. I krimsjangeren skjer det vanligvis ikke før vi nærmer oss slutten. Da topper dramatikken seg i det linjene krysses, oftest like før det aktuelle mysteriet oppklares.

Som litterært virkemiddel er innføring av slike parallelle handlinger genialt. Men slike parallelle handlinger er jo ikke bare en litterær oppfinnelse. De finnes jo også i våre liv. De skjer hele tiden. Også møtene mellom dem. Selv om ikke alle møtene oppleves særlig dramatiske.

Det finnes likevel et sted for slike møter som skiller seg fra de fleste andre. Et sted hvor våre fortellinger møter en annen fortelling på et vis vi ikke kan forstå. I et mysterium vi bare kan ane. Nemlig i dåpen.

Dåpen er punktet hvor det hellige og det alminnelige møtes. For dåp er også i aller høyeste grad alminnelig. Som prest får jeg oppleve det søndag etter søndag. Nybakte foreldre som i midt i all babylykke samtidig kan være ganske så slitne.

Besteforeldre som stolte og samtidig spente på dagen og på fremtiden. Urolige storesøsken som kanskje ikke har funnet seg helt til rette i sin nye rolle. Samtidig som det summer i benkeradene av festkledde familiemedlemmer og venner som samles til fest.

Så kommer selve dåpshandlingen. Dåpsbarnet bæres frem, og foreldre og faddere står samlet rundt. Noen ganger er det helt stille. Andre ganger overdøves alt av gråt. Men det samme skjer. Hver gang. En bønn til Gud. Korstegnet. Og så tre håndfuller vann over barnets hode samtidig som ordene lyder: "Jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn."

Og det hellige bryter inn. Fortellingen som strekker seg bakover til skapelsen, til Jesu dåp – hans liv, død og oppstandelse møter barnets fortelling. Lik to parallelle handlinger som møtes. Det alminnelige blir gjort hellig, og de samme ordene lyder. Guds ord til Jesus blir ord til oss: Du er min sønn, min datter, den elskede, som jeg har glede i. Og i dette mysteriet får vi leve våre liv.

Kjersti Gautestad Norheim

Musikk: Elvis Presley - "Amazing Grace"