Jeg er utrolig glad i språk. Jeg liker å leke med ord. Jeg liker dobbeltbetydninger av ord. Jeg liker rare ord. Jeg liker vakre ord.
Da jeg var liten, øvde jeg for eksempel lenge på å si supercalafragalisticexpilidocious. Gjerne fort og mange gange etter hverandre. Og i min familie pleier vi å leke oss med ordspill og humor rundt nettopp ord.
Det er mange vakre ord i verden. De er vakre på ulike måter. Noen ord er vakre fordi de høres så fine ut når du sier dem. Andre ord er vakre fordi noen du er glad i sier dem. Noen ord er vakre på grunn av det de inneholder.
Jeg har et favorittord. Det er ganske lite. Det er kort. Bare tre bokstaver. H-Å-P. Håp. Dette lille ordet rommer alt. Det rommer framtida mi og nåtida mi. Det omfavner hele livet og er for meg det vakreste ord av alle ord.
Det er tider i livet hvor håpet ikke er der. Dager fylt av mørke og dager uten framtid. Og det er tider i livet hvor håpet er levende, hvor håpet kommer, og det som måtte være av mørke splittes av lys. Og blikket mitt løftes og jeg ser framover i stedet for innover. Ta fra et menneske håpet, og du tar fra det alt.
Det er noen som kaller håp for den våkne manns drøm. Men håp er noe mer enn en drøm. Det du drømmer om er uvirkelig til det blir oppfylt. Håp er virkelig i seg selv, bare ved å være til. I det øyeblikket håpet blir oppfylt, er det ikke lenger håp. Håp er sterkere enn drøm. For håp kan bære et helt liv – i storm og i stille.
Hva vi håper på og hva som gir oss håp, er forskjellig fra menneske til menneske. Og hvordan håp vi har, er også forskjellig fra menneske til menneske. Jeg har et håp som er evig. Mitt håp sprenger rammene for dette livet. Mitt håp går inn i døden. Mitt håp er knyttet til Jesus. Mitt håp er evig liv hos Gud. For i håpet er vi frelst, står det i Romerbrevets 8. kapittel
Så av alle ord, har jeg valgt det lille ordet håp. Ordet som rommer alt. Ordet som gir meg hjelp til å se evigheten midt i hverdagen, og som gir meg mer himmel på jorda.
Kristine Sandmæl
Musikk: Hekla Stålstrenga - "Vise mot vintersolkverv"
