Vi lever i en prestasjonskultur hvor mye handler om å bli sett, verdsatt og bli lagt merke til. Vi lever i en sammenligningskultur hvor mye handler om å betrakte seg i forhold til andre. Trusselen er å falle gjennom og bli borte
Det er oss det kommer an på. Det er vår aktivitet, våre initiativ og vår egeninnsats. Overskriften over vår tid er på mange måter: ”Det gjorde mennesket". Fastetidens og påskens budskap er annerledes.
Paulus formulerte en helt annen heading over påskens mysterium. Bakgrunnen var en annerledes og realistisk virkelighetsoppfatning enn vårt optimistiske og urealistiske syn på mennesket. Han uttrykte dette slik: "Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg". Det var på denne bakgrunn han skrev til menigheten i Rom og dermed gav dem og oss en dekkende overskrift over påskens mysterium: "Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud!"
Dette initiativet fra Guds side hadde en pris som en av vår kirkes store tenkere, Dietrich Bonhoeffer, beskrev like før sin død i 1944: ”Det som er kostbart for Gud må aldri bli billig for oss”. ”Billig nåde”, sa han, ”er den nåde vi gir oss selv”. Det er en nåde der mennesket fremdeles er livets sentrum. "Billig nåde", sa han , "er nåde uten kors. "Kostbar nåde", derimot, "handler om at prisen er betalt. Denne nåden er kostbar fordi den kostet Kristus livet, og den er nåde fordi Gud dermed gir oss livet."
Det er dette mysterium August Strindberg beskriver i sitt drama Påske. Strindberg strevde lenge med å akseptere den kristne tanken om det Gud gjorde ved å la Jesus sone for menneskehetens skyld på korset. I sitt pasjonsspill legger han følgende setning i munnen på hovedpersonen Elis som i sitt livs lange fredag hadde opplevd svik og nederlag: ”Forstår du dette, at Forsoneren har sonet for våre synder, og likevel fortsetter vi å betale?”
Det er dette mange av oss strever med: forsoningens gåte. At en er død for alle. At en begynte å lete etter oss lenge før vi visste at vi var på ville veier. At en gav seg selv for oss lenge før vi var i stand til å gi oss selv til ham. At troen ikke begynner i vårt hode, men i Guds elskende og gjennomborede hjerte.
Dette er nesten for godt til å være sant. Det er kanskje derfor vi for sikkerhets skyld fortsetter å betale, lenge etter at gjeldsbrevet er slettet. Vi gir ikke opp å sone, fordi vi strever med å la Kristi forsoning gjelde oss og alt vårt.
Per Arne Dahl
Musikk: Bjørn Eidsvåg - "Til alle tider"
