Når landet vårt gjennomlever katastrofer eller ulykker med stort omfang, må livet likevel gå videre for kvinner og menn i by og bygd. Sommeren 2011 opplevde mange av oss kirkelige medarbeidere at kvinner og menn som mistet sine ved forventet død nesten ikke våget å vedkjenne seg sine sorger over det de hadde mistet. Det var så lite sammenlignet med de voldsomme hendelsene alle hadde vært vitne til gjennom medias detaljerte skildringer.
I slike situasjoner er det viktig å understreke at sorger og lidelser aldri skal sammenlignes, men fastholdes og tas på alvor. Det å miste sine ved forventet død er også en sorg. Det å bli rammet av en mindre ulykke er også en ulykke. Mens nyhetssendingene de siste dagene i hovedsak har handlet om terroraksjonen i Algerie, har de samme mediene med små bokstaver, lenger nede på listen, opplyst at seks er omkommet ved husbranner i Buskerud og Hedmark den siste uken mens fire er savnet. Det er også en stor tragedie for små samfunn.
Når vi rammes av død og tung sorg fortjener vi å bli sett, ivaretatt og husket på, om det er en liten tragedie eller en stor. Dagens andaktsord fra Romerbrevet utfordrer oss til å se, handle og følge hverandre i de onde dagene: «Ta derfor imot hverandre, slik Kristus Jesus har tatt imot oss, til Guds ære». (Rom 15,7)
Den franske forfatteren og diplomaten Paul Claudel har sagt: «Guds sønn kom ikke for å ta lidelsen bort fra oss, men for å lide med oss». Vi kan heller ikke ta lidelsen fra hverandre, men lide med hverandre og gi hverandre en ny bærekraft. Den som slik ser et medmenneske i nød og gjør noe med det, ærer Gud.
Per Arne Dahl
Musikk Eg ser Bjørn Eidsvåg