Jeg sitter hjemme og ser på TV, jeg ser en liten familie, som er samla i stua si: Ei mor, en far og sønnen deres på rundt 10 år. Det er julaften, og alt er pyntet.
Vinduene er full av hjemmelagde snøkrystaller i papir. Det er fyr i peisen. Juletreet er dekorert etter alle kunstens regler, lysene på bordet er tent, og nå er det tid for å pakke opp julegavene.
Mora har på seg en ulljakke, og sitter under et pledd i sofaen, med en kopp te. Hun ser sliten ut, litt medtatt, og så er hun skallet. Kreft kanskje. Det sies ikke. Men hun ser ut som om den siste tiden har vært hard.
Så kommer sønnen bort til mora. I hendene har han en stor, rød firkantet pakke med en matchende rød sløyfe på. Mora tar imot, og åpner gaven. Og inni pakken er det … en hårføner.
Det går et ørlite sekund hvor alt er stille. Et sekund med overraskelse fra mora og faren. De ser på hverandre. Også strekker mora seg mot sønnen, og omfavner han, og gir han en stor klem og et kyss. Så avslutter reklamesnutten på TV-en med teksten «Mer enn bare en gave».
Hvert år lages det julereklamer som går på TV. Den jeg beskrev ovenfor er fra et par år tilbake, men jeg fremdeles tenker på den, når det nærmer seg jul. For jeg synes den reklamen var magisk. Mora uten hår kunne ikke bruke hårføneren, men det var ikke så viktig.
For den hårføneren handlet kanskje ikke først og fremst om hår, men om håp. Sønnen gir mora håp, fordi han tror at hun skal bli frisk. Han gir henne håp. Og det er mye mer enn en gave. Det er stor kjærlighet.
Vi er i en tid hvor gaver har mye fokus. Også i kirka. Jesusbarnet blir ofte omtalt som en gave, en gave til hele folket, som blir gitt oss i jula. Og gaven er at Jesus vokste opp, og lovde å være sammen med oss alle dager, både de dagene vi klarer å tro på det, og de dagene hvor det kan virke mer fjernt. Gaven er tro, og håp og kjærlighet, til alle mennesker. Det er en gave som verken kan brukes opp eller gå ut på dato.
Vi mennesker tenker ulikt om den gaven. For meg, er det en gave jeg kan kjenne på takknemlighet for. Fordi det lille barnet i krybba viser meg hvem jeg tror Gud er. Barnet i krybba forteller meg om en Gud som velger å være helt nært oss mennesker. Så nært at han ble menneske selv. Og det gir meg håp. Et håp om at Gud også kan være helt nær mitt liv.
Sønnen i reklamen gav mora håp, fordi han tror at hun skal få bruk for den hårføneren. Også Jesus kan gi håp, for de som tror på han. Og det, det er også så mye mer enn en gave. Det er stor kjærlighet.
Ragnhild Bjørvik Opsahl
prest i Grønnåsen kirke i Tromsø
Musikk: Eva Weel Skram synger "Selmas sang"
