På reise fra Samaria møtte Jesus Simon. Simon som er en av landets religiøse ledere ber Jesus hjem til seg og jeg går sammen med ham inn i hans hus for å spise måltid med ham.
Mens de er der får en prostituert kvinne høre at Jesus ligger til bords i Simons hus - slik den tids skikk var. Hun tar med seg en krukke med kostbar olje og skynder seg dit. Inne i rommet stiller hun seg ved Jesus føtter og gråter. Snart overøser hun også Jesus med tegn på kjærlighet; kroppslig nærhet, kyss og tårer. Hun salver så føttene hans med den kostbare salve.
I sin hengivenhet til Jesus går hun langt over streken for sømmelig atferd i den sosiale sammenhengen. En sammenheng hvor det, utenom henne selv, kun var menn samlet. Og henne eget liv er langt fra akseptert blant dem.
Hendelsen går da heller ikke for seg uten reaksjoner. Simon, som inviterte Jesus hjem tenker med seg selv at «Hvis denne mannen virkelig var en profet, da ville han vite hvordan denne kvinnen som rører ved ham er».
Jesus forstår nok hva Simon og de andre måtte tenke, men avviste ikke kvinnen. Heller ikke hennes utfordrende måte å være på blir avvist. I stedet holder Jesus henne fram som et forbilde blant dem. Hun som til stadig var gjenstand for sladder og forakt blant alle, løftes frem. I ord til Simon, sier så Jesus at kvinnen, ikke han, er et godt forbilde for andre. Slik hun gjør det, er det en god vert skal opptre: vennlig, åpent og kjærlighetsfullt.
Det hele går ikke ubemerket hen. Spørsmålene i rommet brer seg, «Hvem er han som til og med tilgir synder?»
Det er mye vi ikke vet om denne kvinnen. Det vi vet er at Jesus løfter henne frem som forbilde. At hun er tilgitt for synder vi ikke kjenner, men trolig dreier seg om mye av det vi alle sliter med: svik og feilsteg, Selvopptatthet eller dveling ved alt som gikk galt.
Å bli tilgitt er ikke å legge seg flat. Å bli tilgitt er å la seg finne, la seg bli sett for den en er og det en bærer med seg, og fra det bli reist opp fra det som bryter og holder oss nede, i oss selv, I våre fellesskap.
Kari Hop Fjæreide
prest i Søreide menighet
Musikk: Lisa Nilsson - "En kort, en lång"
