Morgenandakten onsdag 21. april

Å flytte hjem til kroppen sin

Pernille Astrup
Foto: Sofie Astrup Grimsmo

En fortvilet student styrter inn på kontoret mitt. Han vet ikke hva han skal gjøre. Klokka tikker mot eksamen. Han leser og leser, men det hjelper ingen ting. For han vet fortsatt ikke hva som står i bøkene.

Det tar tid å komme gjennom pensum hvis hver setning skal leses utallige ganger. Jeg kjenner meg igjen. Også jeg har lest samme setning mange ganger, uten at innholdet har festet seg også har jeg ganske enkelt bare sovnet. Eller gitt opp.

Og jeg har ikke tall på alle gangene jeg har kjørt bil på E18 sørover fra Oslo og plutselig oppdaget at jeg er framme uten å ha lagt merke til at jeg har kjørt under den kafeen som er bygget som en bro over veien. Jeg har ikke sovet. Jeg har styrt bilen. Jeg har brukt blinklys når jeg skal. Antakelig har jeg holdt fartsgrensen sånn noen lunde også. Øynene mine har nok registrert omgivelsene, men «jeg» har ikke lagt merke til det. Oppmerksomheten var et annet sted, mens en våken søvngjenger kjørte bil.

Oppmerksomheten reiser fort i tid og rom, mellom fortidens hendelser og bekymring over en framtid som ennå ikke er der. Men har du tenkt på at kroppen din alltid er her og nå? At den alltid er bare ett sted av gangen. Kanskje var Paulus den første som påpekte at kroppen er sjelens tempel, at kroppen er et slags hjem. Når det blir for mye for oss, hender det vi forlater det hjemmet. Og tilbake står et tomt skall som går på autopilot. Som en søvngjenger.

Kanskje har du en student et sted i landet som ringer deg for å klage sin nød? En student som gråter over å ha lest samme setning gang på ganger – helt forgjeves? Da kan det hende det er din oppgave å få ham eller henne til å flytte hjem i kroppen sin. Kanskje kan du by på litt ro og minne om å få frisk luft.

Eller kanskje kan du bare være lyttende til stede og på den måten invitere studenten på telefonlinjen til å være det samme. Den som kommer hjem til kroppen, kommer hjem til her og nå. Da blir autopiloten skrudd av for en stund.

Pernille Astrup

studentprest ved Universitetet i Sørøst-Norge

Musikk: Kristian Kristiansen – «Gressholmen»