Og når alt skjærer seg. Når jeg ligger nede og tygger grus...
Ja da er det fristende og tenke; Tenk om dette bare er en prøve.....
Kjære Gud, la dette bare være en prøve......
For nå kommer de marsjerende....de som ikke vil meg vel...men som vet så meget bedre......når alt jeg egentlig trenger er blanke ark, nye sanger, nåden og noens sterke armer som holder rundt meg...
Kjære Gud, la dette bare være en prøve....
Vi lærer det fra vi er små.
Det er noe som heter oppdragelse.
Vi lærer oss, ideelt sett, rett og galt.
Og selv gjennom å erfare maktovergrep og udemokratiske regler, lærer vi...
For noen ganger er det urettferdigheten som rår. Og vi blir liggende nede.
Men noen ganger - noen ganger er vi klokere og sterkere enn normer og regler.
Noen ganger kan vi med god samvittighet si ifra og sette grenser for oss selv og andre.
Noen ganger skal man spørre seg selv: Hvem er dette til for? Og gagner dette noen overhode??
Og noen ganger skjærer det seg.
Noen ganger handler vi galt. Sie galt.....bryter alle regler...
I Hebreerne kap. 4 sier Paulus at vi har en øversteprest som er prøvet i alt. Men uten synd. En øversteprest som har tygd grus.... Som derfor lider med oss i alt. Og som vi med frimodighet kan tre frem for med skrubbsår på knærne og finne nåde og barmhjertighet.
Så om ikke alle scenene i våres livs store forestilling er like bra...så har vi i troen på Jesus muligheten til å gå videre med den store fortellingen i hjerte. Fortellingen om nåde...om soloppgangen og nye begynnelser. Nye bilder.
Men på livets scene står heller aldri loven alene.
Den holder hånden til evangeliet og den hånden er varm!
Den hånden holder frem deg neste scene...nye bilder...
Så livet kan bli mer enn å spytte grus og vente på fordømmelsen.
Frimodig får vi stå i lyset av nåden og frimodig kan vi ta imot hjelp i rett tid.
Så kjære venner! Nå går teppe opp!
Hanne Elstrøm
Musikk: Dag for dom Bjørn Eidsvåg