Hopp til innhold

Morgenandakten onsdag 20. juli

Ansvaret for eget liv

Einar Øverenget

Ethvert menneske har fått livet i gave. Det har fått muligheten til å overta sitt liv, til å ta sine valg, sine beslutninger, til å finne ut hvem det ønsker å være. Eller hva slags person man ikke ønsker å være. Til å utvikle seg, til å utvikle sine talenter. Til å ta sine valg.

Vi tenker på det som et gode, det å kunne få lov til å overta ansvaret for seg selv. Og barn kjemper en lang kamp frem til ungdom og voksen, nettopp for å rive til seg og overta dette ansvaret for seg selv. Vi sloss for det, vi kriger for det, noen ganger.

Men det kan også være skremmende, å skulle stå ansvarlig for seg selv. Livet kan være truende. Det kan være truende fordi det faktisk er noe der ute som truer oss. Mennesker som kan være farlige for oss. Det kan være hendelser som kan være farlig for oss. Og vi kan ha sterke opplevelser, av å være skremt. Og vi kan peke på hva det er, som er så skremmende.

Men den danske filosofen Kirkegaard, han sier at noen ganger kan vi ha den samme opplevelsen, uten at vi greier å peke på hva det er der ute som skremmer oss. Og det kaller han angst. Han skiller mellom frykt og angst. Frykt – det er når noe truer vår eksistens. Angst – den kommer innenfra, det er når det er eksistensen som er truende.

For det er en truende opplevelse å stå med det ansvaret for sitt liv. "Angsten er morgendagen." Sier Kirkegaard. Den delen av livet vårt som vi ikke slipper unna, men som vi ikke har fullstendig makt over.

Hva kommer til å skje? Er jeg helt sikker på beslutningene mine? Hva kommer til å skje i morgen, eller dagen etter i morgen? Å stå med det ansvaret for sitt liv, kan være en tung opplevelse også, selv om vi regner det som et gode.

Og denne angsten er like lite en sykdom som glede er det. Det er en respons på en eksistensiell situasjon, som vi mennesker står i. For det vi også må forholde oss til er at en dag så vil denne eksistensen også være over.

Den tyske filosofen Martin Heidegger, pekte på at angsten også er et gode. Det er en vei inn i refleksjon. Han var veldig opptatt av å finne disse opplevelsene vi kunne ha, som kunne få oss til å begynne og reflektere over våre liv. Og angsten er en slik situasjon. I en slik situasjon så er det heller ikke unaturlig at mennesket også henvender seg til sin Skaper.

Einar Øverenget

Musikk: Radka Toneff - "The moon is a harsh mistress"

Skog