NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 20. desember

Forbilde i adventstida

Kristine Sandmæl
Foto: Lars Haugdal Andersen

For litt over to år siden ble jeg kjent med en flott familie. De kom til bygda jeg bodde i fra et land langt borte. De hadde rømt fra krig, bodd i flyktningeleir, og blitt plukket ut til å komme hit til Norge som kvoteflyktninger. En dag hadde de gått om bord i et fly i Libanon, dagen etter sto de på bakken i et høstvått Lofoten.

Jeg traff dem på det som seinere skulle få navnet Velkomsten, et sted hvor de som har noe til overs kan dele med dem som trenger noe. Familien hadde mange barn, så det var mye som skulle fraktes til boligen de var blitt tildelt, så jeg tilbød dem skyss for både dem selv og alle tingene. Det ble starten på et godt vennskap.

De har invitert meg inn i hjemmet sitt. De har delt det lille de har med meg, de har tatt seg bryet med å lære meg noen arabiske ord, slik at vi lettere kan snakke sammen, de har servert meg den beste kaffe og introdusert meg for kardemommefrø som tilbehør til kaffen. De har delt sin mat med meg. Denne familien har vist meg noe om en av de tingene som er viktig for meg i livet og - en side av jula som vi kanskje ikke nevner så ofte; raushet.

Og det er ordet raushet jeg vil stoppe opp ved i dag. Ikke respekt eller toleranse, men raushet. For raushet krever så mye mer av oss.

Å vise raushet overfor andre mennesker kan koste. Det kan bety at du må legge til side noen av dine egne prinsipper og oppfatninger, for å ta hensyn til og gi rom for andre menneskers behov.

Jeg er opptatt av at den rausheten vi overøser familie, nære og kjære med til advent og jul i form av gaver og gode opplevelser, også må komme til uttrykk på andre måter.

Den må komme til uttrykk i våre holdninger og våre handlinger overfor mennesker som på en aller annen måte er annerledes enn oss selv, enten det er at de ser annerledes ut enn det vi gjør, tenker annerledes enn oss eller er annerledes enn oss, og har andre behov enn det vi har.

Raushet handler ikke om å kaste alle prinsipper over bord. Raushet i forhold til andre mennesker handler om å se at kanskje kan jeg bidra til at den av mine naboer, venner og kjente som har behov for min raushet, får et bedre liv, ved å la medmenneskelighet og omtanke veie tyngst. Raushet handler om å la andre og andres behov komme først. Raushet er åpne armer og et varmt hjerte, som noen sa. Raushet er å by på seg selv, uten å forvente å få noe tilbake. Raushet gjør deg aldri mindre – den gjør deg til et større menneske.

Jeg kjenner et menneske som i aller største grad viste oss den slags raushet, fra sin fødsel til sin død. Det er han som julenatt ble svøpt og lagt i en krybbe. Han vil jeg la være mitt forbilde også denne adventstida.

Kristine Sandmæl

Prost i Lofoten prosti

Musikk: Halvdan Sivertsen - "Josefs julevise"