Gjennom hele min oppvekst, både som barn og ungdom besøkte jeg stadig et rom jeg ikke hadde noe navn på. Et rom jeg alltid hadde med meg, og som jeg flere ganger om dagen søkte til. Nå har jeg forstått at dette rommet var og er mitt "lønnkammer".
Som prestesønn med store deler av oppveksten i kirkerommet, har jeg hørt ordet "lønnkammer" brukt hundrevis av ganger. Men som prestesønner flest, var jeg ikke spesielt opptatt av det som ble formidlet fra prekestolen. Jeg hadde tankene mine helt andre steder.
Oversatt betyr "lønnkammer" "vårt skjulte rom". Et rom jeg finner inne i meg selv. Et rom jeg kan søke til når som helst, hvor som helst, hvor jeg stenger ute omgivelsene og alt annet som måtte omgi og omringe meg der og da. Sett utenfra vil man sikkert kunne beskrive det som "nå har Jan Erik falt i staver". Der inne i mitt lønnkammer har jeg hatt mange gode møter med Gud.
Jeg fant mine gamle avtalebøker fra den tiden jeg var 15-18 år her om dagen. Rydda i en gammel koffert på loftet i garasjen. Skal si jeg hadde et tett program som tenåring! På det meste hadde jeg 3 jobber, to store roller i Musikals i Oslo, var med i Dissimilis som støttespiller, sang i kvartett, hadde vennegjengen på Nordstrand da jeg selv bodde Bærum, og hadde kjæreste i Skien.
Alt på samme tid i tillegg til skole. Det gikk stup i ett fra tidlig morgen til seint på kveld. Men jeg husker at jeg frydet meg over livet og var full av glede og energi. Hvordan klarte jeg det? Jo, hver eneste aktivitet begynte og sluttet med en transportetappe.
Jeg syklet til togstasjonen, jeg satt på toget til Oslo, jeg ventet på Ljabrutrikken, satt på Ljabrutrikken, gikk til vennene mine, og deretter samme reiseruta hjem igjen. Under alle disse transportetappene hadde jeg pause. Ikke hadde jeg mobiltelefon, og ikke fantes internett.
Jeg gjorde ingen andre ting en å kikke og se, betrakte menneskene rundt meg, legge merke til hus og bygninger langs vei og trikkeskinner. Jeg kjente igjen omgivelser og mennesker: "der kommer hun morsomme med alle bæreposene", nå har de revet hele det gamle råtne huset, oi der kommer det et fancy leilighetsbygg på den gamle tomta! Så fantastisk vakkert lys det er i kveld, så flotte farger!
I tillegg til all refleksjon, observasjon, gamle og nye inntrykk, gikk jeg stadig inn i mitt lønnkammer og bare tenkte eller ba. Tilbragte tid sammen med Gud. Noen ganger var jeg så tilstede i dette lønnkammeret at jeg nesten mistet stasjonen min.
Oppsummert kan man si at mine lange dager besto av to ting som i samspill avløste hverandre som kroppens hjerteslag: aktivitet og pause, aktivitet, pause,aktivitet,pause. En genial og muligens nødvendig kombinasjon for å kunne holde et høyt tempo over tid!
Jeg jobber mye med barn og unge i dag. Jeg lurer på hvor gamle de må bli før de oppdager "sitt skjulte rom", sitt "lønnkammer". Stedet hvor du stenger alt og alle ute, stedet hvor det finnes bare en annen enn deg selv: Gud!
Jan Erik Larssen
Musikk: Andraé Crouch & Disciples - "Perfect Peace"
