En ganske enkel ungdom fra Levanger var han - som en dag reiste på tur til Filippinene. Foreldreløse gatebarn flokket seg rundt ham,- og en dag, i byen Tacloban, opplevde han noe som forandret livet. Det var synet av et gravfølge med bare små barn som bar en liten kiste. «Kisten de bar» - forteller Erlend, «var snekret av drivved de hadde funnet i sjøkanten. Fire barn bar den mellom seg. Ingen hadde sko,- de var skitne og fillete. De var foreldreløse, og de begravde sin døde venn!»
Det var da han bestemte seg for å vie livet sitt til disse. Etter noen år grunnla han barnehjemmet «Streetlight» i byen Tacloban,- og skapte et hjem for 70 foreldreløse gatebarn.- Ja,- store forandringer begynner ofte med små enkeltmennesker!
Og kanskje hadde vi ikke kjent Erlend og hans store arbeid, hvis det ikke hadde vært for den grufulle tyfonen som raserte Filippinene og byen Tacloban denne novembernatta. Med livet som innsats klarte han og medarbeiderne å redde alle de 70 barna fra den sikre død. De klamret seg fast til hverandre og til slutt fikk han brakt dem alle i sikkerhet.
Under støttekonserten fra Nasjonalteateret noen uker senere kunne Erlend fortelle oss alle om de grusomme ting han hadde sett og opplevd. Så blir han spurt: «Men hvor hentet du egentlig styrken din fra?» Da svarte han: «Det var barnetroa mi! – Det at jeg har en Gud å rope til! Både når jeg er sint og fortvila,- men også når det går bra! Det var barnetroa mi!»
Barnetroen var det som gjorde at han ikke gav opp! Andre kunne kanskje sagt: «Det går ikke an å tro på en Gud når slike grusomme ting skjer». Men han sa ikke det, Erlend: «Det var barnetroa mi» sa han. «Det å ha en Gud å rope til!» Det var det han hentet styrke fra. Fra barnetroa si!
Og jeg tenker på dagens bibelord fra Johannes 14 der Jesus sier: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!»
Ja,- det er det det handler om! For vi tror ikke på en Gud som står bak det meningsløse når det måtte skje. Vi tror på en Gud som kan være å finne midt i det meningsløse når det er skjedd!
Enten det gjelder tyfonens herjinger over Filippinene eller det gjelder mitt eget livs stormvær – Vi må aldri tenke smått om barnetroa. Troen på en Gud som ser meg,- og som jeg alltid kan rope til. For en liten tro på en stor Gud er en stor nok tro. For jeg trenger aldri å gå alene,- selv midt i stormen!
David Gjerp
Musikk You’ll never walk alone Jerry&The Pacemakers