Da ble jeg sint igjen! Og det slo meg: er det ikke på tide at vi som «liker» å kalle oss kristne kommer ut av skapet og slutter med den kunstige fasadebyggingen rundt eget liv!? Vi jobber konstant med å pynte på den pene siden, den glade og vellykkete siden av livet vårt, den siden vi ønsker at skal synes, mens vi gjemmer og pakker inn den delen av livet som ikke sømmer seg en kristen. I mange menigheter konkurrerer man om å være mest vellykket kristen.
Mange føler seg uvel i kirka, tar ikke nattverd, føler seg ikke «kristne nok» på grunn av sånne som oss. Det er på tide at vi som «liker» å kalle oss kristne står frem også med våre feil og mangler. Våre skavanker og sorger, våre skuffelser og vår tvil.
For mange utenfor kirken fremstår det litt rart at godt voksne og gamle kristne får angst og frykter døden. «Dere som tror på nye nytt og enda bedre etter dette livet, hvorfor er dere redde for å dø?» spør de. Kan det være fordi de vet at den fasaden de har bygget gjennom livet fremstår som latterlig og provoserende for han som kjenner deres innerste tanker, vesen og sinn: Gud! Personen de skal møte der på den andre siden, i det nye livet!?
Tenk så mye vi leser i bibelen om fariseerne og prestene på Jesu tid, som hele tiden strebet etter å fremstå som rene og hellige ovenfor andre mennesker. Jesus gjennomskuet dem, så tvers gjennom dem! Han så hvor falske de var, og hvor gjennomsyret de var av seg selv og sine selvpålagte rutiner og regler. Regler som de hele tiden forsøkte tre ned på resten av befolkningen for å holde dem nedtrykt, og opprettholde en følelse av mindreverdighet blant alle dem som var syke, fattige og utstøtt av andre årsaker. Jesus var mildt sagt direkte i sine argumentasjoner med fariseerne og deres utsendte. Jesus plukket deres argumenter fra hverandre, og rev fasaden deres i fillebiter, antakelig til stor begeistring for den enorme horden av mennesker som fulgte Jesus. Fariseerne og prestene hadde ikke nubbesjangs i møte med Jesus, og denne ydmykelsen var sterkt med på å bygge opp deres hat mot Jesus. Hatet som til slutt fikk Jesus korsfestet og drept.
VI som i dag ønsker, og forøker å følge Jesus og det han lærte oss, må slutte å late som om vi klarer det til enhver tid. Vi må slutte å sammenligne oss med Jesus. Da vil vi uansett ikke nå lenger opp enn til sanden under sandalene hans. Vi må heller sammenligne oss med Jesu disipler. De var langt mer like oss! De var også fulle av feil, mangler, uforstand og selvopptatthet. Vi skal alltid kjempe for det gode, men ikke late som om vi bestandig klarer det! Da skal vi se at mange av dem som helt ufortjent står på utsiden av kirka kommer inn og får sin rettmessige plass i et fellesskap av likesinnede!
Jan Erik Larssen
Musikk Sånn som oss Bjørn Eidsvåg
