Hopp til innhold

Morgenandakten onsdag 19. juni

Jesus og de små barna

Petter Normann Dille
Foto: Jørgen Nordby

Lukas 18, 16

Noen ganger hører jeg folk si «Det er ikke Gud og Jesus jeg har noen problemer med, men fanskaren deres». Ofte er dette et uttrykk for misnøye med kirken og hvordan mennesker har blitt behandlet av kirken, opp gjennom årene. Som om noen har satt opp en check point i kortrappa, eller forhåndsbestemt hvem som er gode nok, og ikke.

Jeg tenker ofte på det, når vi i dåpsliturgien leser om Jesus og de små barna. Den dagen var mange mennesker som samlet seg rundt Jesus, mange knytta sitt håp om bedre livsvilkår til ham, fordi de hadde hørt om miraklene han hadde utført. Kanskje var det tjue mennesker som prøvde å komme ham nærmest. Kanskje var det hundre? Tusen? Det var kanskje ikke så rart at disiplene måtte vise bort noen av dem. Jesus kunne ikke ha tusen mennesker på fanget samtidig.

Men når Jesus så de små barna som mødrene bar frem, sprengte han muren av mennesker som holdt barna unna ham. De som var så små at de ikke kunne gå selv, og som ikke sto særlig høyt i kurs, var dem han åpnet opp for.

Men ikke nok med det, han tok dem inn til seg, slik at det ble dem som fikk være nærmest! Dem, som andre ville holde unna ham, tok han helt inn til seg.

Og ikke nok med det heller. Han la hendene på dem, og velsignet dem. Jesus, selve sentrum i den kristne troen, utførte ikke et mirakel denne dagen, men en liten revolusjon. Han rev ned muren mennesker satte opp rundt ham, for å ta inn til seg den minste i blant oss og velsigne dem.

Så til alle som har hørt, følt eller blitt behandlet som annenrangs medlemmer av et kirkesamfunn; historien om Jesus og de små barna viser oss hvordan Jesus åpner opp og snur opp ned på verden.

Petter Normann Dille

prest i Ullern menighet

Musikk: Bjørn Eidsvåg - "Se meg"

Skog