NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 19. juli

Om dager

Sara Moss-Fongen
Foto: Elisabeth Moss-Fongen

"Hvor gammel er babyen din?" spurte jeg.

"Two days," sa hun i den andre senga og la det blå helseteppet litt bedre om ham. "Og din baby? How old?"

"Ten hours," sa jeg og viste med fingrene. Det er mange språk representert på fødestuene der sønnen min ble født.

Barselavdelingen var i ferd med å gå fra natt til dag, og en sykepleier hadde akkurat vært inne og skrudd på lyset i taket. Jeg stirret på den andre babyen og syntes den var så gammel. Two days. Det var lenge til. Babyen min var null days.

Jeg liker å tenke på at Gud kan ha følt det sånn da hun skapte verden. Syv dager, og allerede gammel og i gang. Hver dag må ha føltes så lang. Hver dag må ha rommet så mye. Den første dagen rommet bare lyset og mørket. Det var nok å forholde seg til i begynnelsen, men så gikk det bare fortere og fortere framover.

Etter lunsj dro hun som hadde den andre senga. Kjæresten hennes samlet sammen alle tingene og satte babyen i et bilsete.

"Lykke til," sa jeg.

"Du også," sa hun.

Hele dagen hadde vi sittet der, halvannen meter fra hverandre, med hver vår baby. Født nesten samtidig. Et hav av tid mellom dem ennå, men hvis vi møttes senere ville vi si at barna var akkurat like gamle. Men nå var hennes dobbelt så gammel som min.

Den første dagen skilte Gud lyset fra mørket. Den andre dagen skilte hun vann fra land. Og akkurat så gammel var den babyen. Den var rundt lunsjtid, på skapelsens tredje dag.

Mens jeg var ute og spiste lunsj, tok noen av sengetøyet hennes og la på nytt. "Det kommer sikkert noen i natt," sa de. Jeg lyttet ut i mørket hver gang jeg våknet, men det var ingen der.

Neste natt våknet jeg av stemmer. Jordmora fulgte inn en sliten dame som gikk og mumlet noe jeg ikke forsto. En barnepleier trillet barnesenga over dørstokken.

"Du skal ligge her," sa jordmora. "Og babyen skal stå der."

Da de slo på lyset neste morgen hadde hun ikke sovet.

Jeg smilte til henne fra den andre senga.

"Vakker gutt," sa jeg.

"Takk," sa hun og holdt ham litt tettere. "How old is your baby?"

"Two days," sa jeg og pillet på teppet hans. "Are you hungry?"

"Yeah. Tror det."

Men så kom jordmora tilbake. "Og hvordan går det her, da? Bare bra? Nå er det snart frokost. Breakfast. Er du sulten? You – want – food?"

Jeg smilte til henne i den andre senga og så på babyen hennes. Bitteliten og ny. Min virket så gammel. Like gammel som jorda om morgenen skapelsens tredje dag.

Den første dagen skilte Gud lyset fra mørket. Den andre skilte han vann fra land. Den tredje dagen begynte det å gro, grønne vekster grodde fram fra den nakne jorda, strakte seg mot himmelen, og Gud så at det var godt.

Sara Moss-Fongen

Musikk: Aftenlandet og Jan Ingvar Toft – "Hymne"