Men det er kanskje hjertet som forteller hva vi egentlig ser? Og hva det har med oss å gjøre? For det er vel dette som er det vanskelige, å få det til å henge sammen, det vi ser med øynene og med hjertet? For det kan bli krevende, når det vi kan se med en viss distanse, flytter inn i hjertet. Da blir det en del av oss.
Om jeg ser meg rundt i min egen by, ser jeg mye med øynene. Jeg ser ivrige gateselgere for mange gode og viktige formål. Jeg ser folk som haster, redde for ikke å rekke det de skal. Jeg ser folk som går så sakte de kan, for å fylle tida. Jeg ser alt dette vanlige livet. Jeg ser gutta og jentene på benken i parken. Tiggerne, på kne på gata, stille, stille. Jeg ser plakater med bilder av samvittighetsfanger, forfulgte, torturerte. Jeg ser plakater med bilder av savna barn, barn å lengte heim til, barn å forsørge i et land langt borte.
Og jeg kjenner at om alt dette jeg ser med øynene, bare akkurat her, skal ses av hjertet mitt også, veit jeg ikke om jeg tåler det. Jeg er redd det brister, jeg blir redd for å miste motet.
Uten sammenlikning for øvrig, lurer jeg på om Sakarja, faren til døperen Johannes, fikk det litt på samme måten da hans enda ufødte sønn fikk et oppdrag som må ha vært overveldende:
”Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.”
Slik beskriver Lukas det da engelen Gabriel viste seg for Sakarja i tempelet, der han gjorde tjeneste som prest for Gud. Sakarja og kona Elisabeth var barnløse og langt oppi åra. Og nå skulle altså de få en sønn med et slikt oppdrag. Et rett heftig oppdrag, å gå i den refsende profeten Elias sine fotspor og med ett formål: at fedrenes hjerter skulle vendes til barna og ulydige skulle få det samme sinn som rettferdige.
Jeg tenker dette er engelen sin måte å si at vi ser bare klart med hjertet, bare slik kan vi være beredt til å ta imot.
Ole Paus uttrykker det så klart, så klart: den vi venter på, han som kom, han som stadig kommer – finner vi på gata, er den som er kaldest av alle.
Lysene skinner for at vi skal klare å se med hjertet.
Siv Limstrand
Musikk Sang fra en lys morgen Ole Paus
