Morgenandakten onsdag 17. juli

Et usynlig kors

Tor Singsaas

Domkirken barnehage og jeg er på oppdagelsesferd i Nidarosdomen. Vi er her helt for oss selv. Det mektige kirkerommet skjuler så mange hemmeligheter. Vi må være her lenge slik at øynene skal få øye på alle hemmelighetene.

Barna mister nesten pusten første gang i overraskelsen over dette annerledesrommet. De stopper opp i døra. Det er litt skremmende, for det er så stort, og nesten mørkt. Lyset slipper inn i rommet bare gjennom de praktfulle fargerike glassmaleriene. Voldsomt for en liten kropp å ta imot alt dette. Da er det godt å ha ei trygg hånd å holde i.

Barna i barnehagen er her mye. De pleier å si; "Domkirka e`mi", med den største selvfølgelighet og med sikker eiermine. Og vi er her, - for å leke, - i Guds hus, - i vårt hus, - for vi er barna til Gud. Skulle bare mangle at vi ikke leker når vi er hjemme hos oss selv.

For en fryd å få løpe fritt rundt på de store gulvene, få bruke stemmen vår i yr glede. Men, - så skal vi være stille. Vi leker gjemsel. Mange flotte gjemmesteder, - bak alle søylene, i kapellene,- bak det store orgelet. Spennende å gjemme seg, - men veldig viktig å bli funnet. Stort og skremmende å bli funnet. Da hyler vi av fryd og glede. Er det slik å bli funnet av Gud også, mon tro?

Vi hopper paradis, katedralparadisen, som ligner på Domkirka. Og så englejakten da! Vi oppdager englene, - de er der rundt omkring, - i glassmaleriene, på veggene,- og så den flotte blåkledde engelen som står over den korsfestede Kristus over inngangen til høyalteret, - engelen har en kongekrone i hendene. Engelen vil krone Jesus.

Korset er seierstegnet for oss mennesker. Jeg tror Jesus Kristus har tatt det endelige oppgjør med døden. Derfor håper vi trassig på at det er et liv etter døden. For ingen av oss har kommet levende fra dette enda. Alle innhentes av døden. Unntatt denne ene; Jesus Kristus.

Og så sitter vi stille helt framme i kirka og hører på fortellingene; om Maria og Josef og Jesusbarnet, om Jesus og blinde Bartimeus, Jesus og Maria Magdalena. Fortellinger som passer til tiden på året i kirka.

Så går vi ut; - alltid medsendt velsignelsen. Jeg tar den lille hånda og tegner et usynlig kors i den. Lukker hånda varsomt og hvisker inn i det lille øret; "Du er tegnet med et usynlig kors. Ta det med deg."

Og før vi går så sier jeg: "Nå skal du gjemme det inni hånda di, helt til du kommer hjem. Og når du kommer hjem, skal du si; "Sjå, ka æ har i hånda mi!" Du holder fram den lukkede hånda di. "Få sjå!" sei dem, " Ka da?" Så skal du åpne den lukkede hånda di og si; "Et usynlig kors vel!"

Jesus er med deg!

Tor Singaas

biskop emeritus av Nidaros bispedømme

Musikk: Amy Grant – "Abide with me"