Det skjer i de beste samfunnslag og helligste bøker. Dina ble voldtatt allerede i Første Mosebok. Hun var svært ung og hadde gått ut for å møte jentene fra Kanaan. Det var da Sikem, høvdingsønnen, fikk se henne. Og han likte hva han så. Den gang som nå kunne maktens menn, og deres sønner, ta seg til rette. Særlig overfor kvinner. Noen bare pekte, andre flørtet, kongene kunne knipse med fingrene. Eller kanskje de bare hvisket en beskjed.
Sikem hadde også dette overtaket. Som høvdingesønn hadde han en posisjon som gjorde det mulig å heve seg over skikken og dyden. Så han tok henne. Lå med henne. Han: Voldtok henne.
Men det står det ikke i den nye bibeloversettelsen fra 2011. Der står det at han «krenket» henne. Voldtekt er en kriminell handling. Å krenke noen … da har man ikke berørt henne, en gang. Så Sikems ugjerning er redusert til en uønsket seksuell handling. Mens den svenske og danske bibeloversettelsen skriver voldtekt, og den britisk skriver: rape. Jeg vet ikke hvorfor Bibelen på norsk har dempet en forbrytelse til en ugjerning.
Det endte i et folkemord. Dinas brødre drepte alle menn i byen der Sikem hadde bortført Dina. I tillegg røvet de alt fe, alle kvinner og deres barn, og alt annet som hadde verdi.
Det er ett trekk ved denne historien jeg ikke blir ferdig med. Voldtekten av Dina fikk sin hevn. Men Dina blir ikke nevnt, lenger. Det er mennene, brødrene, som snakker, planlegger og handler. Hun mister sin historie.
Det er som om det er vår tid. Offeret mister sin fortelling. Det er andre som forteller og forklarer, og bestemmer hva som skal tenkes og hva som skal skje. Kirken har sin del av vanæren, den har holdt dommedag over andres liv, men ingen falt dypere selv. Katolske korgutter har våget å si ifra. Det samme har jenter som har kjent predikanters hånd på låret, og alle er de blitt rådet til å tie for å beskytte kirken.
Også er det deg og meg, med vår skadefryd og moralisme. Slike som oss tar Jesus er oppgjør med i den berømte scenen på tempelplassen der fariseere og de skriftlærde dytter fram en kvinne som er tatt på fersken. Skal hun steines etter Moseloven eller straffes på romersk vis?
Jesus går ikke i fella, så han vender skytset mot dem, og samtidig mot oss som er journalister og politikere og bloggere eller bare anonyme brønnpissere: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne".
Da ble det stilt. Så gikk de bort, en etter en, og Johannes-evangeliet legger til et kilent understatement: De eldste først. De kjente seg selv best. Og det er som om de mumler selvbebreidende der de går over å ha dummet seg ut: MeToo.
Tomm Kristiansen
Journalist og forfatter
Musikk: Otis Redding - "A change is gonna come"
