Morgenandakten onsdag 17. april

Å velge rett

Kari Mangrud Alvsvåg
Foto: Tom Helgesen

Matteus 26, 21 og Lukas 22, 34

Judas kikket på de andre som satt rundt bordet og forsøkte å tolke dem. Var det bare han som var kommet i tvil? Som lurte på om han var på feil side?

Han hadde vært så tiltrukket av Jesus, av det gode blikket hans, av styrken hans, av sårbarheten hans. Han hadde begynt å gråte selv, den gangen Jesus gråt over Lasarus. Han hadde aldri tidligere sett en mann som ikke snudde seg vekk og hardnet til, når noen observerte at han gråt. Det rørte Judas til tårer. Som han skjulte godt.

Det vitnet om noe nytt. Noe annerledes. Noe håpefullt. Han hadde trodd at Jesus var redningen for dem. Men nå: Mannen virket på randen til galskap. Da han renset tempelet ble Judas livredd. For prestene og vaktene, ja. Men enda mer for Jesus selv. Øynene lynte! Det var som om han mistet kontrollen i et vanvittig raseri!

Og deretter episoden med Maria og den kostbare salven. Da ble Judas så skuffet over Jesus. Bare ligge der og la seg salve! Som en konge, en Messias! Uten tanke for hva pengene for den kostbare salven heller kunne vært brukt til.

Jesus måtte stoppes nå. Det ble Judas mer og mer sikker på. Både for jødenes og romernes skyld. Det kunne bli fullstendig kaotiske tilstander i Jerusalem om Jesus fikk fortsette å ture fram! Og det var ikke vanskelig å få støtte for den tanken.

Men kunne han ta i mot penger for det? Han trengte penger. Og han kunne jo vurdere å gi tiende i tempelkisten.

Alt dette fór gjennom hodet hans, der han satt ved bordet sammen med Jesus og de andre. Han var ikke riktig til stede, for tankene kvernet ustanselig om planen han hadde lagt sammen med Kaifas. Et kyss.

Fraværende dyppet han brødbiten noen hadde gitt ham i fatet som ble skjøvet rundt på bordet. Han støtte hånden mot en annens hånd, og ble vekket fra dagdrømmene. Han trakk hånden hurtig til seg, og møtte blikket til den som hadde dyppet sammen med ham. Det var Jesus, som så på ham og sa: en av dere skal forråde meg. Og så la han til: tilgi ham, for han vet ikke hva han gjør.

I rettferdighetens navn: det er ikke så lett å vite hva som er rett alltid. Mange ganger har mennesker med de beste intensjoner valgt feil side. Vi forstår ikke alltid hva vi gjør.

Kari Mangrud Alvsvåg

prost i Sarpsborg prosti

Musikk: Siri Nilsen - "Alle snakker sant"