Jeg går rundt med mitt levende, bankende, myke hjerte i en åpen hånd. Slik har det vært i mer enn tjue år. Siden jeg ble mor for første gang. Det føles i hvert fall slik. Det føles som å bære hjertet i hånden, åpent, ubeskyttet, uten en kasse av ribben og sterke muskler og hud rundt. Morshjertet er så sårbart. Så tilgjengelig for slag. Så åpent for sår. Så lett å lage en revne i. Så lett å knuse.
Hvorfor hører jeg ikke pusten hans? Hvor er han nå? Der leker nabobarna, hvorfor er det ingen som ringer på og spør etter mitt barn? Hvordan skal du klare eksamen? Tenk om kjæresten din forlater deg. Måtte du få et godt liv.
Mor Maria hadde det på samme vis. Hun gikk med sitt lille hjerte i hånden. Og hun visste det hele tiden. At hennes sønn ikke skulle få et lett liv.
Hun undret seg stadig over hvordan folk reagerte på møtet med Jesus. Og møtet med den gamle mannen i tempelet da Jesus var åtte dager gammel, kom hun aldri til å glemme.
Den eldgamle, forkrøplete kroppen ble som ung igjen da hun passerte ham med Jesus i armene. Han sprang opp, og nærmest løp etter henne, og hun kunne ikke annet enn å la ham ta barnet.
Når hun tenkte tilbake på dette møtet, husket hun best den foruroligende profetien han rettet direkte til henne: "se, han er satt til fall og oppreisning for mange, og til et tegn som blir motsagt - ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd." Morskjærligheten blandet seg med frykt.
Og frykten var ikke ubegrunnet. Marias lille hjerte, Jesus, går et vanskelig liv i møte. Jovisst var det mange gleder og stolte øyeblikk. Mange under. Mange flotte menneskemøter. Men også mange stridigheter, kamper, misforståelser. Og den verste slutt en mor kan tenke seg.
Men Maria vek ikke fra sin sønns side. Hun ble. Hun slipper sin sønn når han ber om det: kvinne, hva har du med mitt å gjøre sier han på et tidspunkt. Men når han roper ut sin nød: min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Da er hun der. Hun har ikke forlatt sin sønn. Hun bærer trofast hjertet i hånden.
Maria er et nærvær som aldri viker fra Jesu side, som er der også når Gud skjuler seg. Slik vitner mor Maria for oss om Gud, vår himmelske mor, som aldri slipper sine barn.
Profeten Jesaja skriver: "Kan vel en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Og selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. "
Kari Mangrud Alvsvåg
Musikk: Ingebjørg Bratland - "Fordi eg elskar deg"
