Morgenandakten onsdag 16. august

Moral i menneskelige møter

Ida Marie Haugen Gilbert
Foto: Erlend Berge

Her en morgen, før jeg har fått meg kaffe, passerer jeg en tigger som sitter i parken og spiller trekkspill. Fyren spiller samme låt om igjen og om igjen. Summertime and the living is easy. Det låter surt. Og det regner - og jeg har glemt paraply. Nå får jeg attpåtil låta på hjernen resten av dagen.

Jeg snur meg mot ham, klar til å sende et surt blikk. Men i samme øyeblikk – smiler han til meg! Umiddelbart blir han en person – med alt det innebærer. Og plutselig blir det vanskelig å fortsette å være sur. Han er mer enn en plagsom, umusikalsk musikant.

Det føles nesten ubehagelig, jeg føler meg teit og smiler tilbake. Jeg kjenner et stikk – av empati! Det utløser en enda surere følelse – nemlig skam. Tenkt at jeg følte det som at han satt der og spilte nesten bare for å være til plage for meg.

Filosofen Emmanuel Levinas tenker at rett og galt er noe som viser seg i møte med den andres ansikt. Sympati oppstår - først når man har noen å føle den overfor. Man kan snakke så mye man vil om rett og galt, hvem som fortjener kjeft og hvem som fortjener skryt. Man åpner man seg for et ansikt-til-ansikt-møte, hvis blikket og tillater seg selv å se individet bak egne fordommer – da risikerer man å få en ny forståelse. Og jeg blir nesten flau over at jeg tenkte sånn!

Jesus får til stadighet inderlig medfølelse med folk, leser vi i Nytestamentet. Enten det er folkemasser eller syke personer. Som da Jesus i Matteus-evangeliet vandret omkring i byer og landsbyer og underviste og forkynte, han helbredet sykdom og plager. Matteus forteller: da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter.

Der jeg av og til bare ser en gruppe – "de derre der – de andre", der så Jesus individet i folkemassene.

Jeg tenker av og til som så at jeg er glad jeg ikke har så mye empati i meg som Jesus hadde. Det ville vært uutholdelig å føle "inderlig medfølelse" med absolutt alle man møter. Man hadde vel ikke fått gjort annet enn gode gjerninger. Jesus tok seg bryet med å stoppe opp og gjøre det han kunne for å hjelpe.

Nå for tiden hvor sosiale møter ofte skjer skriftlig, over nettet, så unngår man gjerne å bli forstyrret av et reelt møte, man unngår blikkontakt! Da er det lettere å holde på fordommene.

Alternativet er å møte individet ansikt til ansikt, og forstyrres av at vedkommende er mer enn egenskapene de ser ut til å ha, online. Fordommer er noe alle møter andre folk med, enten man vet det eller ikke vil innse det. Men fordommenes erkefiende tenker jeg - er blikkontakt.

Ida Marie Haugen Gilbert

Musikk: Salmeklang – "Eg er ein gjest i verda"