Hopp til innhold

Morgenandakten onsdag 15. mars

Begjær - Kyskhet

Siv Limstrand (høyre) Kari Veiteberg (venstre)
Foto: Erlend Laanke Solbu

Siv: I dag er lasten vellyst, begjær, attrå, nytelsessyke på den eine sida av speilet. Og kyskhet på det andre. Begjær er jo mange ting, men i den her sammenheng i dag, i lasteformen, snakker vi om eit seksuelt begjær og en vellyst som er krenkende.

Kari: Og då hentar vi fram Vastji i Ester bok. Ho nekta å være eit objekt for andres begjær. Ho nekta å vere ein ting, ein gjenstand.

Siv: Vastji ville ikke vises frem, ville ikke bli til vellyst, satte grenser, og mista tittelen sin. Fortellingen om Vastji står det om i Esters bok. Handlingen er lagt til 500- tallet før Kristus.

Kari: Vastji var kona til persarkongen og under ein storstilt fest fann kongen på at han ville vise ho fram, ho var så vakker, han ville vise ho fram for gjestene. Men dronning Vastji nekta å komma! Kongen vart skikkeleg audmjuka. Ja, framferda til Vastji gjorde han usikker og skremd. Han kalla saman rådgjevarane sine og spurde kva han skulle gjera.

Rådgjevarne slo fast at dronninga måtte straffast. For om ikkje ho vart straffa, ville heilt sikkert andre kvinner ta etter. Vasjti miste dronningtittelen, ho skulle aldri meir få visa seg for kongen og ho blei utvist frå hoffet. I dronning Vasjtis stad kom Ester.

Siv: Vi er mennesker, ikke ting.

Kari: Vellyst er ei last når vi krenker hverandre , - den manipulerande uttnyttinga når vi behandlar den andre som ein ting.

Siv: Men nå ser vi oss i speilet vellyst/begjær på ene siden, så er det kyskhet på den andre. Et veldig umoderne ord, men vi kommer ikke forbi at det er grenser som skal respekteres, også i oss sjøl. Respekt for seg sjøl og andre. Og at en er klar over sine egne grenser.

Kari: Vi tar fram Vastji fordi den forteljinga fortel noko grunnleggande om mennesket. Å eige, vise, begjære, krenke. Det kosta då og det kostar no.

Kari Veiteberg og Siv Limstrand

Musikk: Ingrid Olava - "Guds kjærleik"

Skog