Jeg er kommet til vandringas tredje dag. Jeg har fulgt stier tråkka opp og omsorgsfullt merka for at jeg skal finne fram - og finne heim. Jeg har stoppa ved elva, drukket meg utørst, kjent det friske vatnet, som har bredt seg som en velsignelse i meg.
Jeg har kjent på gleden både ved å gå aleine, og å møte andre vandrere, slå av en prat, bli bydd på en kopp kaffe, kjenne en slags samhørighet med fremmede jeg bare krysser spor med. Og jeg kjenner denne spesielle vennligheta som er så tydelig i fjellet; mellom mennesker som bare går. Har et mål, men ellers ikke gjør noe anna enn å gå. Være overlatt til naturen, landskapet, kreftene vi ikke rår over.
Denne dagen kom jeg inn i et myrlendt område. Det er lagt ut noen klopper; noen har frakta brei plank opp i fjellet for at det skal være lettere å komme over myrene. Jeg sender en stille takk. Og tenker på opplevelser jeg har hatt av å sitte fast i ei myr. Suget i magen når du merker at du blir dratt nedover, støvelen som blir sugd ned, myra lukker seg rundt den. Det kjennes bunnløst.
Og jeg kjenner hvor tett på den følelsen det er når noe brister i livet. Når noe som var lyst og fint, blir mørkt. Når noe som var åpent og fritt, lukker seg og blir innestengt. Når det som var kjent og trygt, erstattes av noe truende. Da er det som å ha gått seg fast i ei hengemyr. Bli sugd ned. Bunnløst. Som når relasjoner brister, når varme vennskap blir kalde, når kjærlighet dør, når tvilen får overtaket, håpet blir borte, livsgleda slipper. Hvordan kom vi hit?
Gi meg bare fast grunn under føttene igjen! Gi meg et vadested – et sted hvor jeg kan komme over!
Var det slike rop Jesus hørte, i de tre åra han gikk rundt i Galilea, Samaria og Judea? Snudde seg mot ei kvinne som rørte ved kappa hans, og tok i mot hennes stumme rop om å bli frisk? Da han stoppa ved den blinde tiggeren ved Jeriko og svarte på hans rop om barmhjertighet?
Bunnløs var fortvilelsen deres. De ropte om et vadested. Hvor de kunne komme over til livet. Hvor de kunne bli noen. Bli en del av fellesskapet, regnes med blant menneskene. Og det skjedde. Det var dette som skjedde da Jesus vandra rundt. Omskapte sugende myr til vadested. Så folk kunne få fast grunn under føttene igjen.
Den bønna fins fortsatt: Gud, om du fins, så vær vår grunn, og omskap myr til vadested.
Siv Limstrand
Musikk: Vadested – "Vadested"
