Morgenandakten onsdag 14. oktober

Naturlig fred

Ann Christin Elvemo

"Vi vet ikke hvordan vi skal håndtere vår egen smerte, så hvordan skal vi håndtere andres smerte?"

Ordene kom mot meg da jeg lytta til en samtale på radio, med Jean Vanier, en mann som driver et senter hvor mennesker med utviklingshemming bor sammen med mennesker uten kjent utviklingshemming. Disse bor sammen, lever sammen, arbeider sammen på stedet som kalles The Wilson of tenderness.

"Vi vet ikke hvordan vi skal håndtere vår egen smerte, så hvordan skal vi håndtere andres smerte?"

Jean Vanier reflekterer rundt dette ved å legge til at nå, når han er 80 år og blir sliten og trett lenge før dagen er omme, kan mennesker rundt ham slappe av i hans nærvær, for han kan ikke lengre skjule sin smerte. Den sitter i ledd og bein og er synlig for alle som ser ham. Hver dag mottar han derfor hjelp fra andre i bofellesskapet. Han humrer at han ikke lenger trenger å ta oppvasken.

"Mange av oss lever livet i den oppfattelsen at hvis andre ser min svakhet, vil de ikke elske meg. Men egentlig," sier Vanier, "er det motsatt. Ingen kan elske den perfekte. For i møte med den blir vi selv mindre enn minst. Men i møte med den som ikke klarer alt, kan hvert menneske få gi av sin godhet til den andre."

I Bibelen fortelles det om ei kvinne som har hatt blødninger i 12 år. En dag drar hun ut i gaten og rører ved Jesu kappe. En kraft går ut fra Jesus og gjør henne frisk. Når Jesus til slutt finner ut hvem det var som rørte ved ham, skjelver kvinna av redsel.

Hvorfor ble hun så redd? Kan det ha med å gjøre at hun var ute i gatene med sin smerte. Hennes svakhet e på utstilling.

Men kvinna belønnes for å vise fram sin smerte. Hun blir frisk. Det er det ene, men kanskje vel så viktig er ordene Jesus sier til henne: Fred være med deg.

Det er bedre for oss mennesker å ha fred en å være smertefri, tror jeg. For å ha fred inni seg, er en måte å håndtere livet på, også smertene i livet. Jesus gir fred til kvinna. Da kan hun framover ta imot livet slik det kommer mot ho. Glede og smerte hånd i hånd.

Det som gjorde mest inntrykk på meg i intervjuet med Jean Vanier var nettopp dette, at han talte om sin egen alderdom og smerte med en slik fred. At han talte om det å dele livet med mennesker med ulik utviklingshemming, men en slik naturlig fred. Hvor kom denne freden fra? Jeg vet ikke, men jeg vet at den samme freden ble gitt av Jesus, til den blødende kvinna.

Den freden tror jeg det er verd å søke.

Markus 5

Ann Christin Elvemo

Musikk: Åsne - "Med Jesus vil eg fara"