Stedet er bygd som en firkant rundt en åpen plass. På den brosteinsbelagte gårdsplassen er det montert ei vannkilde med to utløp. Disse to vannkranene står og renner hele dagen. Vann er helt livsnødvendig under Spanias brennende sol, og disse to vannstrålene vitner om overflod og raushet.
En dag jeg satt og spiste frokost mens jeg så på vannet som rant ustoppelig fra de to kranene, så slo det meg: disse to vannkildene er et symbol på de to kildene som vi daglig kan øse av i livet vårt:
1. Livets kilde. Gud har skapt meg. Han har gitt meg livet. Det er en fantastisk gave.
2. Troens kilde. Han har gitt meg troen. Jeg er frelst av nåde. Det er også en kostelig gave.
Jeg er avhengig av disse to kildene hver eneste dag. Den ene kilden gir meg liv, og gjør meg til et menneske. Hver ny morgen kan jeg stå opp og takke min Skaper for Livets gave. Han gir meg helse, liv og mot. Den andre kilden gir meg tro, og gjør meg til et Guds barn. Hver ny morgen kan jeg stå opp og tegne korsets tegn, og takke min Frelser for at han døde for meg. Disse to kildene trenger jeg hver eneste dag.
Når vi øser av disse to kildene, så kommer det også frukt på treet vårt – og i livet vårt. Det står i dagens bibelord at ”Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.” Gal.5,22.
Det er ikke alltid at vi ser frukten selv. Men ”vi venter, etter smertens vår, din nådes sommer. Og sorg og glede blir til vekst med frukt vi ikke selv kan se.” (NoS 710). Mens vi venter, så hjelper det å sitte ved ei vannkilde og se på vannet som renner, uten å ta slutt. Et sted i Spania - eller i Norge.
Odd Eidner
Musikk: Grex Vocalis med Anne Lise Gjøstøl - «Å, denne kilde»