NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 12. juli

Nåden er gratis

Henrik Syse
Foto: Einar Aslaksen

Kjør debatt, er et kjent uttrykk for alle som har vært i Studentersamfunnet eller andre steder der den skarpe ordveksling dyrkes. Det kan bli for mye av det gode. Noen ganger blir det igrunnen debatt bare for debattens skyld. Men i hovedsak er det forfriskende med skarp diskusjon, særlig når temaene er viktige!

I dagens tekst, fra Apostlenes Gjerninger kap. 15, vers 4 – 12, diskuteres det heftig. Spørsmålet er: Må en som skal slutte seg til flokken av dem som kaller seg kristne, også omskjæres? – et viktig spørsmål gitt omskjæringens sentrale plass i jødisk kultur og tradisjon. Svaret Peter kommer frem til – tydeligvis etter hard debatt – er nei! De ytre tegn skal man nok ha respekt for, men de er ikke viktige i seg selv.

Dette budskapet har, siden det ble skrevet ned bare noen få tiår etter Jesu død, med dype røtter i Jesu jødiske tradisjon, ligget helt i kjernen av vår kultur: at det ikke er forskjell på folk, og at alle har det samme verd stilt overfor Vår Herre. Det ble formulert i kretsen av disipler og apostler som direkte hadde vært sammen med Jesus og latt seg gripe av hans forkynnelse, død og oppstandelse.

Ja, dette ble oppfattet som mye av kjernen i hans forkynnelse. Og likevel er det vel få budskap og få holdninger som det har vært så vanskelig å virkeliggjøre i praksis. Det er kanskje ikke så rart: Tilhørighet og tradisjon er viktig for oss mennesker, og det skal vi ha stor respekt for. Og det fremmede kan synes skummelt og vanskelig – ja, det fremmede er noen ganger skummelt og vanskelig. Da kan det være krevende å omfavne tanken om at forskjeller ikke betyr noen ting.

Og like fullt er altså grunnbudskapet dette, med Peters ord fra Apostlenes Gjerninger: "Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene skulle få høre evangeliets ord av min munn og komme til tro. Og Gud, som kjenner menneskets hjerte, ga dem sitt vitnemål ved at de fikk Den hellige ånd slik som vi. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han hjertene deres."

Og Peter konkluderer noen vers senere med at det er ved nåden frelsen kommer, altså ikke ved alt det ytre eller ved tilhørighet eller høy stand.

Tar vi dette budskapet innover oss? Og ikke minst: husker vi hvor takknemlige vi har grunn til å være for det? Artisten Christian Ingebrigtsen sa nylig, da jeg hørte ham fremføre hans og den amerikanske låtskriveren Michael Ochs' nydelige sang "Grateful" på en konsert, at vi skal løfte frem nettopp takknemligheten. Når vi har det godt, glemmer vi ofte å være takknemlige. Og når vi har det tøft, finner vi kanskje ingen grunn til det.

Men nettopp da er det få ting som er så godt som å lete etter noe man likevel kan være glad og takknemlig for, midt oppi det som er vondt. Det er kloke ord. Og da vil jeg mene at noe av det vi kan være aller mest takknemlige for, er at det ikke er det ytre, hvor fine vi er, hvor vi kommer fra, eller hva vi har fått til, som bestemmer vår verdighet. Det er nåden som er viktigst. Og den er faktisk gratis.

Henrik Syse

Musikk: Christian Ingebrigtsen - "Grateful"