NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 12. april

Seierherren i soloppgangen

Knut Tveitereid
Foto: Infoavdelingen, NLA Høgskolen

Tenk om det er sant det de sier, at utpå morgenen den tredje dagen, oppå en hylle, i en hule, så begynner det å røre på seg.

Fingrene først, kanskje, og tærne. Bare helt, helt rolig. Skuldrene. Og nakken, som strekkes, først til den ene, så til den andre siden.

Never som knyttes, fingre som sprikes. Knyttes, sprikes. En blodpumpe som begynner å slå. En energi som vender tilbake, snart helt ned i beina.

To øyelokk presser seg søvnig opp, mysende, flakkende, som for å orientere seg. Snart får de liv i seg, øynene. Snart er det samme – gode, gamle – blikket tilbake.

En mann på en hylle i en hule, for snart to tusen år siden, som lirker av seg linklærne de har svøpt ham i. Som heiser overkroppen opp på armene. Som slipper beina over hyllekanten, og planter dem i jordgolvet. Som sitter slik litt, kanskje, og samler seg før han skuler bestemt mot huleåpningen og den store steinen.

Og når han setter det ene beinet foran det andre, så leer det på seg der borte. Den massive steinen som har hermetisert graven i to netter nå leer seg, og – som en dør på et kjøpesenter med sensor – gir den etter og glir til siden.

En silhuett står i gravåpningen, en seierherre står i soloppgangen og forlater kamparenaen med den aller største selvfølgelighet.

Ja, tenk om det er sant det de sier – at det er noe i fortellingen, at det faktisk finnes et menneske som har funnet en vei som fører tilbake livet. At det finnes et menneske, som har laget et hull i den ugjennomtrengelige veggen vi alle møter en dag, en som har tråkket opp en løype for oss alle ut av selveste døden. Maken finnes i så fall ikke.

Nå er det påskeuke. I morgen er det skjærtorsdag, i over i morgen – langfredag, og på søndag er det påskemorgen. De neste dagene skal en av tilværelsens helt store fortellinger utspille seg i alle landets kirker – slik det gjøres hvert år. Men i år er kanskje året for å leve seg inn i den på nytt.

Noen vil nok fortsatt mene at fortellingen er for god til å være sann, men akkurat det er det ingen av oss som vet helt sikkert. God påske.

Knut Tveitereid

Musikk: Knut Reiersrud, Iver Kleive og Nils Einar Vinjor – "Ain't No Grave Can Hold my Body Down"