Salmene 86, 5
Om noen uker skal teaterstykket om Peer Gynt igjen settes opp på Gålå, og også i år har tusenvis av mennesker bestilt billetter på utescenen ved foten av Jotunheimen. Prestens tale i en gravferd er ett av høydepunktene i stykket, der han avslutter med å si:
Vi vil ej granske hjerter eller nyrer;-
det er ej hverv for støv, men for dets styrer;-
dog fri og fast det håb jeg taler ud:
den mand står knapt som krøbling for sin Gud!
Det er litt av en avslutning på en minnetale om en mann som manglet anseelse, som hadde gjort lovbrudd og som ikke mange brydde seg om. Peer Gynt overvar begravelsen og merket seg den nydelige avslutningen på prestens tale; ”den man står knapt som krøbling for sin Gud!”
Da responderer Peer og sier; ”Se det, det, det kaller jeg sann kristendom!”
Og dette er sann og ekte kristentro. Det er så mange fordommer om hva kristendom er. Noen forbinder det med moral og strenge leve-regler. Men sann kristendom handler først og fremst om at Gud er nådig, tilgivende og raus. ”Den mand står knapt som krøpling for sin Gud”, sa presten i Peer Gynt,- og det er det ingen som gjør. Overfor Gud er alle verdifulle og Han ønsker det beste for sine skapninger både i tid og evighet.
Og hele Peer Gynt handler på mange måter om dette. Peer prøver gjennom hele stykket å bli sett og anerkjent, og for å oppnå det later han som om han er større enn den han egentlig er. Han går utenom vanskelighetene i livet, og han lyver om seg selv og sitt skjøre selvbilde. Peer er et sammensatt menneske.
Mot slutten av livet kommer han til seg selv og han vender, - omtrent som den fortapte sønn,- tilbake til opphavet og til kilden i livet. Når Peer møter Solveig etter å ha sviktet henne gjennom hele livet,- er det tilgivelsen og den grenseløse rausheten han møter.
Solveig-skikkelsen står for det rene, uselviske som er der når alt håp er ute for Peer. Hun er som et bilde på Kristus. Det er som om hun sier: "Kom til meg, jeg er villig til å tilgi alt".
Og de siste ordene i teaterstykket er sterke: "Kan du si hvor Peer Gynt har vært med bestemmelsens mærke på sin panne", sier Peer når han møter Solveig, og legger smertefullt til: ”Hvor var jeg meg selv, som den hele, den sanne? Hvor var jeg, med Guds stempel på min panne?”
Så svarer Solveig ved å sitere fra de kjente ordene i Kjærlighetens kapitel i Bibelen: ”I min tro, i mitt håp og i min kjærlighed”. I møte med en sånn raushet klarer ikke Peer annet enn å ta imot tilgivelsen ved å si: "gjem mig, gjem mig derinne!"
Per Anders Nordengen
teolog, foredragsholder og forfatter
Musikk: Hildegunn Gjedrem - "Solveig's sang"
