God morgen og gratulerer! For å være der du er nå, i levende live og smart nok til å vite det, måtte du være den heldige vinner i en vanvittig lang kjede av biologisk kjempeflaks.
I Bill Brysons bok "en kort historie om nesten alt" minner han oss på den fantastisk kompliserte veien fram til at vårt liv i det hele tatt ble et liv. Trillioner av svevende atomer måtte komme sammen, og fungere i samspill for å holde den enkelte av oss intakt.
"Hvorfor atomene gidder, er litt av en gåte. For å være deg er ikke en tilfredsstillende erfaring sett fra atomenes side. Selv om de gir deg all sin trofaste oppmerksomhet, bryr de seg egentlig ikke om deg. De vet faktisk ikke om deg. Og så, når livet nærmer seg slutten," skriver Bryson, "vil atomene dine av grunner vi ikke kjenner, koble ut, i stillhet bryte opp, og vandre hen for å bli andre ting. Og det var det for din del."
Sånn kan det sies. Vi nyter ikke bare privilegiet det er å leve, men også den enestående evnen til å sette pris på det. Jeg skulle ønske jeg oftere kom på at jeg er en heldig vinner i en vanvittig lang kjede av biologisk kjempeflaks. Det er en tanke som gjør meg glad og takknemlig.
Og hvis jeg i tillegg får leve hele mitt liv i et fredelig land, får mat hver dag, helse og arbeid, og noen som liker meg, - da ville det vært en ulykke om jeg skulle gå gjennom livet uten å kunne kjenne i sjela mi hvor heldig jeg er. For det går virkelig an å ikke kjenne det. Det kan være så mange mørke skyer og vonde ting som kaster skygger.
"Min sjel, lov Herren. Og glem ikke alle hans velgjerninger" sier David. Selv gikk han ofte i skyggene, og følte seg ofte elendig i savn og sorg, angst og store samvittighestkvaler og mørke.
Men så er det som om han tvinger sjela si til ikke å glemme det gode som skjer ham. Det er det han vil holde seg fast i. Og det forteller den gamle kloke boka, om igjen og om igjen, at takknemligheten er frigjørende.
Evangeliet forteller om 10 spedalske menn som fikk livet tilbake i gave. Å være spedalsk er en fæl sykdom, og det var katastrofe å bli det på Jesu tid. Da ble man fullstendig isolert, man levde utenfor byen, fikk ikke lov å nærme seg andre friske, de måtte gå med bjeller for at folk skulle høre når de var i nærheten.
Jesus helbredet alle 10. De fikk livet tilbake, de ble en del av samfunnet igjen. Men det var kun en som kom tilbake for å takke. Og til han sier Jesus: Din tro har reddet deg.
Til tross for at alle ble friske, og en del av samfunnet igjen, sa han til den ene: Din tro har reddet deg. Reddet fra hva, kan vi lure på? Ja, i alle fall en form for fattigdom som til og med kan ramme verdens rikeste: Det å ikke ha noen å takke. Det å ikke kjenne takknemlighet.
Nils Terje Andersen
Musikk: Elvis Presley - "Amazing grace"
