Paulus første brev til korinterne, kapittel 13, vers 1-13
Mitt største forbilde fant jeg i det som kalles Kjærlighetens Høysang. Jeg ser opp til den kjærligheten som beskrives der, helt enkelt. Kjærlighetens Høysang står i Paulus sitt første brev til korinterne og du har garantert hørt det lest opp i et bryllup du har vært i.
Der står det om sånn kjærlighet som er rett frem, uten forutsetninger. Slik som jeg tenker at ekte kjærlighet er. Jeg snakker om sånn kjærlighet som tåler alt, og tror alt og bare vil vel. Den ser jeg opp til.
Hør på dette her:
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke.
Er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget.
Kjærligheten er ikke oppfarende.
Den går ikke å husker på dumme ting som misunnelse og hat og sparer ikke på ting som er ondt.
Den gleder seg ikke over urettferdighet,
men har all gleden sin i de tingene som er sant.
Kjærligheten utholder alt.
Den kjærligheten der ser jeg opp til.
Jeg har andre forbilder også. Jeg har for eksempel en venn som heter Arne. Han er en utrolig fin fyr som jeg liker svært godt. Jeg er ikke Arne, men jeg kjenner at jeg strekker meg litt for å likne på han. Fordi jeg ser at han har bra egenskaper. Så låner dem litt. Hermer. Arne er for eksempel god til å lytte. Og det hadde jo vært koselig om folk tenkte om meg, slik jeg tenker om han. At han der Trygve er god til å lytte. Så da prøver jeg å herme litt på den gode måten.
Sånn herming er det jeg kjenner på med kjærligheten i de versene. Bli med meg på en tanke nå: Det er nok ingen folk jeg kjenner som med rette kan ta de versene og bytte ut ordet "kjærlighet" med sitt eget navn, men jeg kan ikke tenke meg noe bedre å strekke seg etter. Prøv å sette ditt eget navn inn der nå. For eksempel:
Runar er tålmodig.
Eller Bjørg er velvillig.
Eller Shana misunner ikke, og skryter ikke.
Eller Trond er ikke hovmodig.
Tine krenker ikke, og søker aldri sitt eget.
Jakob er ikke oppfarende.
Maria gjemmer ikke på det onde.
Eller Anders, da, som ikke gleder seg over urettferdighet,
men har all gleden sin i de tingene som er sant.
Tøft.
Eller:
Caroline utholder alt.
Og Vebjørn tror alt.
Dani håper alt.
Eller Trygve tåler alt.
Tenk om jeg kunne satt navnet mitt inn på et eller flere av stedene som et synonym til kjærligheten i alle disse gode egenskapene.
Der har jeg fått noe å virkelig strekke meg etter. Jeg har funnet mitt ultimate forbilde.
Den kjærligheten er det jeg ser mest opp til av alt. Eller.. Forbildet mitt er kanskje ikke kjærligheten i seg selv, men den som formidler den kjærligheten. Og det opplever jeg at Jesus gjør. Og derfor er han forbildet mitt.
Trygve Skaug
Musikk: Christian Ingebrigtsen - "Det jeg har gitt fra meg"
