NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 1. juli

Så ubeleilig..

Nils-Tore Andersen

Vårt sommerparadis ligger like ved sjøen. En dag ble lille Anders ble for ivrig der han lå på bryggen og fisket strandkrabber. Han bøyde seg sannsynligvis for langt ut og plopp sa det.

Gutten falt i sjøen og på veien opp mot overflaten kom han under båten en liten stund før svømmevesten drev ham helt opp til vannflaten. Søsterens rop om hjelp fikk de voksne i aksjon og snart var gutten igjen på land. Inne i huset satt det en våt og forpjusket Anders.

Forskrekkelsen stod malt i ansiktet hans. Han satt stille og tenkte før han plutselig sa veslevoksent: "Åsså at dette akkurat skulle skje meg og akkurat i ferien!" Vi voksne brast i latter og krisen var over hos oss alle. Denne gangen gikk det bra.

Men det hender i livet at det ikke går akkurat slik vi skulle ønsket det. Verre enn det lille Anders opplevde. Sykdom og død kommer aldri beleilig. Heller ikke nederlag og fall. "At det akkurat skulle skje meg" eller "at det akkurat skulle skje nå" er formuleringer mange av oss vil kjenne seg igjen i.

Ingebjørg Lindheim var en ung, kunnskapsrik og flott prest. Bare 47 år gammel døde hun av kreft.

Like før hun døde skrev hun: "Raseri, oppgitthet, fortvilelse, glede, livsmot og begravelsesstemning. Alle disse følelsene er mine for tiden. Av og til ligger de så tett opptil hverandre at det er som en lapskausgryte… Jeg er prest, men jeg kjenner meg absolutt ikke moden for det neste liv. Tvert imot er det mange år siden jeg har hatt så intens lyst til å leve… Jeg gråter. Klager til Gud. Og er takknemlig for at jeg eier en Bibelbok hvor klagen får så stor plass. Jeg slipper å ta meg sammen hele tiden. Midt oppi alt dette kjenner jeg at jeg er et uhyre privilegert menneske. Omsorgen varmer. Jeg vil leve og tenker samtidig at om livet tok slutt nå, så hadde det vært meningsfylt…."

Ja er ikke nettopp livets utfordring dypest sett å fylle det liv som blir vårt med mening. Når det er godt og når det er vondt. Om det blir langt eller kort..

I Graham Greenes roman "Den dypeste grunn" opplever en kvinne at noe kom inn i hennes planer for fremtiden og livet raste sammen. Det svaret hun fikk overfor de mange ubesvarte spørsmål var: "Tro ikke at du eller jeg kan ha noen idé om rekkevidden av Guds barmhjertighet".

Det vil jeg holde fast ved også når mitt livs grunnvoll rystes. Guds armer når lenger enn langt og er rundt meg også da. Til den prøvede Job i Bibelen lyder ordene om Gud: "Selv når du sier at du ikke ser ham, så ser han din sak."

Nils-Tore Andersen

Musikk: Solveig eller Erik?