Det er ikke så mye humor i bibelen, men det er ganske mye bibelen i humor. Humor er samhold, fellesskap og den følelsen av å høre sammen. I krisesituasjoner som vi nå har stått i kommer dette godt til syne.
Humor hjelper oss gjennom tøffe tider og samler oss, løfter oss mennesker over de vanskelige situasjonene og gir oss oversikt, pusterom, en linje, et redningstau mellom oss alle sammen.
Som å være på bunnen av et skip og ikke kunne se fremover, bare sitte nederst i et mørkt rom med kraftige bølger fra alle kanter og føle seg totalt hjelpeløs, forlatt og redd.
Det er da det kan skje, det er da det kan være at noen medmennesker tar deg i hånden og leder deg opp på dekk i stedet, der det er utsikt, oversikt og felleskap. Og på sånne dekk kan man begynne å forstå igjen, se fremover, se helheten og begynne å tenke og kanskje til og med smile igjen.
Jeg tror egentlig ikke at bibelen kan være helt uten humor. Den beskriver jo gleder, katastrofer, lengsel, død og så mye liv at det er umulig at ikke den trøstende humoren og den formildende kreativiteten må ha hatt sin plass.
En av mine favoritthistorier, handler også om en tid da alt heller ikke var helt vanlig – her i landet. Den er fra andre verdenskrig og revyscenen, Chat Noir. Tyskerne styrte teateret og satt hver kveld i salen og voktet forestillinger for å forsikre seg om at det ikke inneholdt anti-nazistisk-propaganda.
Det var en hårfin balansegang for skuespillerne dette, i denne faresonen med ikke å fornærme tyskerne og samtidig kunne gi små hemmelige, humoristiske stikk mot det regime de levde under og publikum satt lydhøre og med ørene på stilk for å få med seg disse ordene, beskjedene, vitsene som kunne løfte dem over den situasjonen de var i. Revyartistene var på deres side. Det visste publikum.
En kveld kommer en av skuespillerne ut på scenen og publikum sitter frempå stolene og gleder seg til latteren nok en gang skal boble over i dem, men i det øyeblikket han, skuespilleren, står helt framme på scenen, skjer det noe de ikke forventer. Han heiser armen opp, fremover og oppover som i en nazi-hilsen. Luften går ut av hele salen. «Han er en av de andre».
Skuespilleren trekker pusten, salen er musestille, armen stivt, opp og ut mot publikum også sier han:
«Så høyt hoppa bikkja mi i går!»
Om vitsen er kjempegøy eller ikke, er egentlig ikke poenget. Men menneskene i den salen, i den vanskelige tiden, i bunnen av den skuta, ble sammen løftet på dekk med den vitsen.
I denne tiden vi nå gjennomgår med Koronavirus og frykt har vi også hatt bruk for humoren, hvert fall jeg. Det har vært ganske formildende og befriende, skal jeg si dere.
En venninne av meg for eksempel fortalte at hun hadde vasket seg så mye på hendene, at hun fant igjen et stempel fra et discotek i russetida.
En annen venn av meg fortalte om hvordan han følte seg da han skulle være grei og hente dorullbeholdningen som datteren skulle selge for å finansiere russebussen sin. Han satt på trikken med en pall med doruller ved siden av seg, mens folk kom fra butikkene hvor det ikke var en dorull igjen.
Og bare i løpet av den første uka med denne unntakstilstanden, dukket det opp så mye kreativitet for å lyse litt opp i mørke for andre.
Det har vært arrangert verandakonserter i bygårder, folk har applaudert fra hvert sitt vindu på et bestemt klokkeslett for helsepersonellet vårt, folk har hatt diktlesning på facebook og i Skien arrangerte de til og med drive-in gudstjeneste fordi kirkerommene måtte stenge.
En prest som satt i en av bilene ble intervjuet etterpå på tv sa at han syntes det var en kjempeopplevelse og en fantastisk idè, men det jeg la mest merke til var at var rørt.
For man blir det når noen bruker sin kreative energi for å glede andre.
Humor er salve, humor er trøst, tilgivelse, glede og kjærlighet. Hvis ikke det er en av Guds skapelser, så vet ikke jeg.
La oss hjelpe hverandre opp på dekk.
La oss holde motet oppe, holde hverandre, be sammen og le sammen.
Linn Skåber
skuespiller, komiker og forfatter
Musikk: Ingrid Olava - «Guds kjærleik»
