Men noe er på gang. Det er i ferd med å skje noe i oss og med oss. Materialismen er i ferd med å spille fallitt som kilde til liv og glede, og snart har vi som individer og fellesskap slitt ut synden. Hva nå? «Mennesket lever ikke av brød alene», sa Mesteren, og teolog føyde til: «mennesket dør av brød alene». I dag utfordres vi av en av Bibelens store teologer, Johannes, i hans første brev, kapitel 4 : «Vi er av Gud», sier han. «Og ved dette er Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin Sønn til verden, for at vi skulle leve ved ham». Når jeg leser disse versene, ser jeg for meg en annen Johannes-skikkelse fra oppveksten min; latinlæreren vår på videregående, Aage Hardy, het han, og gav seg ikke før vi hadde lært utenat noen viktige setninger. Blant disse var: «Stat crux, dum volvitur orbis», som betyr: «Korset står fast, mens universet surrer rundt». Vil du vite hvem Gud er, se på Jesus. Vil du vite hvem Gud er, se på korset! Når Gud døde, skjedde det store gjennombruddet. Når Gud synes fjern i dag, undrer jeg meg: vil det bety at Han blir etterspurt på nytt?
Mange spør ikke etter Gud lenger. Men kommer vi på god talefot med hverandre, og ikke minst; snakker vi med eldre mennesker om de store vekkelsene som gikk over landet under andre verdenskrig kan vi komme på andre tanker. Nøden var den gang så stor både materielt og eksistensielt, og livet var så lite selvsagt at man trengte en som var større enn seg selv. Det går nedover med Gud for tiden, sier mange. Egentlig er det håpefullt. Siden vi ikke vet vårt eget beste og har kapasitet til å komme til Han, kommer han til oss, slik dagens tekstord sier: «Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham». Korset står fast, mens universet surrer rundt, og vi prøver å få til noe som ligner et liv.
Per Arne Dahl
Musikk Å, Herre til hvem skulle vi dog gå hen Anita Skorgan