Lukas 19, 1-10
Som barn var det verste jeg visste å bli holdt utenfor. Eller, for å være ærlig er det det enda.
Men mine første opplevelser med det, husker jeg ekstra godt. Jeg var så heldig å få ha en liten del av oppveksten min i Japan. Der gikk jeg i barnehage, og selv om det var noen få andre norske barn der kjente jeg på følelsen av å være annerledes, å være utenfor den store flokken.
Det var på grunn av det åpenbare: at de snakket et språk jeg ikke kunne så mye av. Og dette med at jeg så ganske annerledes ut, både med mitt lyse hår og mine norske, praktiske klær. Og dette med at det ikke alltid er så lett for en norsk femåring å spise alt mulig med spisepinner. Jeg var annerledes, og jeg følte meg litt utenfor.
En annen som følte seg utenfor, det var en vi hører om i nytestamentet, Sakkeus. For det første hadde han et yrke som var mislikt blant folk, han satt og krevde skatt av folk som gikk inn og ut av byen der han bodde. Og den lønna han fikk var det han klarte å kreve inn over den summen som keiseren skulle ha. Det var kanskje fristende for å mange å kreve inn litt ekstra mye. Det var en lønnsordning som gikk på samvittighet og rykte løs.
For det andre var Sakkeus veldig liten, han var kortere enn de fleste. Og historien om ham ble husket fordi at da Jesus kom til byen, og folk stimlet seg sammen for å se, så ble han presset bakover av folkemengden og måtte klatre opp i et tre for å klare å se Jesus. På den tiden var det heller ikke vanlig for menn i offentlige stillinger å klatre i trær.
Dette som var litt flaut, ender i noe fint. For til slutt kommer Jesus bort under treet og spør Sakkeus om han kan få komme hjem til ham på middag. Og senere, når Jesus går fra huset hans den dagen er alt annerledes for Sakkeus. Han har fått ordna opp i forholdet sitt både til Gud og til de rundt seg.
Fortellingen viser oss at det ikke finnes grenser for Jesu gode blikk, og kanskje særlig på dem som er litt utenfor. Både for en skatteinnkrever på Jesu tid og for deg som sitter og lytte til radioen i dag.
Linda Aune Aurdal
prest i Stjørdal og Værnes kirke
Musikk: Odd Nordstoga - "Bestevenn"
