Min grandonkel, hadde vært sjømann hele livet. Han hadde ingen kone, og fikk ingen barn, så vidt jeg vet. Men han hadde reist over hele verden, og vært i mange havner. Sneipen i munnen var på en måte en del av kroppen hans. Og det røyk av den av og til.
Han hadde han mange fine gamle dresser i skapene, minner om landlov og kanskje noen gylne øyeblikk i livet. Disse han tok godt vare på ved fylle de samme skapene med mengder av møllkuler. Også spiste han makrell, minst annenhver dag.
Jeg husker han som en som satt på kjøkkenet det meste av tiden, eller på kjøkkentrammen. Og på kjøkkenbordet lå en skoeske med kulepenner, tippelapper, avisen og tobakken. Det var grandonkelen min, sommerens døråpner som lånte oss rom i annen etasje utenfor Kragerø.
Poenget mitt er: Hvis du klarer å lage akkurat den miksen av rulletobakk, møllkuler, stekt makrell og brønnvann, da lager du sommer i meg. Da lager du godt vær, 19 grader i vannet, solbrente ører, saltvann i håret og du får meg til å bli barn igjen. For sånn er det med lukter. De åpner porter, de fører deg langt av sted i et brøkdel av et sekund. De er magiske. Lyder også, sang, musikk, lys, farger. Sansene, de åpner hemmelige porter.
Men jeg tror det finnes porter mot himmelen også. Men hvordan vet man at man står ved en himmelport? Hvordan lukter himmel. Hadde du spurt Jesu disipler ville de kanskje svart svette, bål, sandstøv og vin. For en gang åpenbarte Jesus seg for sine venner som den ultimate guddommelighet.
Plutselig ble han forvandlet for øynene deres, han skinte, det strålte av ham, de besvimte over dette store. Ikke at han skinte som solen, men nettopp dette, at han som skinte så vakkert, guddommelig og sterkt, var den samme som de ellers spiste, drakk og lo og festet med, og gråt, kjempet og led sammen med. Hvem andre enn dem er det som kan lære oss å gjenkjenne Gud i hverdagen, og vise oss når himmelporter åpner seg?
Det er et budskap de samstemt forteller, og som den yngste av dem, Johannes, formulerer på denne måten: Kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Så når du får øye på kjærlighet, da er du der, ved himmelens port.
Nils Terje Andersen
Musikk: Sigvart Dagsland - "Himmel"
